UTSATT! Schübelers hager – en modell for nyttevekster i dag?
ARRANGEMENTET ER UTSATT PGA KORONA-VIRUS
Torsdag 12. mars blir det et spennende foredrag av Liv Borgen om Fredrik Christian Schübeler (1815-1892), som var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo og direktør ved Botanisk hage på Tøyen. Schübeler etablert et nettverk av forsøkshager gjennom Prestegårdene for å testet ut nye nytteplanter i Norge og vi i KVANN er inspirert av dette og mener at det er like aktuelt i dag om ikke mer aktuelt med et klima under endring. Vi har derfor planer om å etablere et slikt Schübelers nettverk igjen!
Arrangementet er et samarbeid mellom OOSN (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening), KVANN (Kunnskap og Vern Av Nyttevekster i Norge) og NSNF (Norges sopp- og nyttevekstforbund.
https://www.facebook.com/events/430039494376788
https://oosn.no/moeter/nyttevekster/schubelers-hager-en-modell-for-nyttevekster-i-dag
Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) var botaniker og professor ved Universitetet i Kristiania. Fra 1863 til sin død var han direktør ved Botanisk hage på Tøyen, og det var i denne perioden han organiserte et nettverk av forsøkshager over hele Norge for å prøve ut nye nytteplanter. KVANN jobber både med å ta vare på gamle norske matplanter men også utprøving av nye nytteplanter som kan dyrkes under norske forhold, inkludert i fjellet og i Nord Norge. KVANN er inspirert av Schübeler og er i gang med etablering av «Schübelers nettverk», et nettverk av hager over hele Norge for testing, demonstrasjon og bevaring.
Schübeler var folkeopplyser og ut utga en rekke populære skrifter om hagedyrkning, slik som Havebog for almuen (1856) og Kjøkkenhaven (1865), som kom ut i mange opplag og ble oversatt til flere europeiske språk. Men det er hans forsøk med kultivering av planter det skal handle om her, et prosjekt som også gjorde han internasjonalt berømt.
Schübeler ville skaffe seg oversikt over Norges ville og dyrkede nytteplanter, både kulturhistorien, bruksområdene, utbredelsen og klimakravene. Med base i hagen på Tøyen satte han i gang en storstilet forsøksvirksomhet over hele landet. Han vervet han et omfattende nett av såkalte forsøksverter i alle landsdeler, især blant prester og prestefruer. Uten annen utgift for staten enn porto, etablerte han på denne måten et stort antall forsøksstasjoner over hele landet, nærmere 80 i alt, dit han vært år sendte frø og planter for utprøving under ulike klimaforhold. Schübelers forsøksverter må ha vært store idealister. De nedla mye gratis arbeid og som eneste lønn for strevet mottok de hvert år flere nye frø og planter for utprøving. Sammen med frøene og plantene fulgte nøyaktige instrukser om dyrkingen og krav om rapport med resultater av årets forsøk. Gjennom denne landsomfattende virksomheten ønsket Schübeler blant annet å teste hardførhet og fastslå klimatiske grenser for plantelivet i Norge og resultatet ble Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie (1888). Her dokumenteres plantenes herdighet og for mange arter også verdens nordligste voksesteder. Er du skikkelig interessert, kan du la prøve deg på originalen.
Kvelden innledes med et foredrag om Fredrik Christian Schübeler ved Liv Borgen, professor emerita ved Naturhistorisk Museum på Tøyen. Liv har bred og rik kjennskap til norsk botanisk historie, og også forfatteren bak praktboka Botanisk hages historie 1814-2014 (historien om en hage).
Etterpå blir det diskusjon om «Schüblers hager» kan være et godt prosjekt i dag, som et utstillingsvindu for nyttevekster i norsk tradisjon, og som en måte å dyrke fram frøstammer som kan brukes til å spre norske nyttevekster til bærekraftige felt flere steder i landet. Diskusjonen ledes av Stephen Barstow fra Kvann og Pål Karlsen fra NSNF.
