Hvitløkslauget

Denne presentasjonen er basert på teksten av Anders Nordrum og Torstein Jæger Dahlen fra nyhetsbrev #11 i august 2019. Etter utfordring fra KVANNs leder Stephen Barstow har Torstein Jæger Dahlen og Anders Nordrum tatt på seg å lede hvitløkslauget i den første perioden. Torstein og Anders jobbet allerede med å teste hvitløkssorter i innlandet og har gjennom Facebook-siden «En hvitløks vandring høyt og lavt i Norge» blitt kjent med mange dyrkere og fått del i mye erfaring. FB-siden har nå skiftet navn til Hvitløksdyrking i Norge og går fra å primært følge en sort, til å utforske mangfoldet som en åpen gruppe.

Hvitløk er sannsynligvis svært gammel i Norge, men «Hos oss blir han brukt i mindre mengder til
medisin» sier Lars Ueland i sin fagbok i grønnsaksdyrking fra 1942. Med dette sier han både at den
har vært dyrket i Norge, har hatt liten plass i norsk kosthold men også at det var, og kanskje fortsatt
finnes, gamle sorter i norske hager. Det siste er spennende.

Med den Pakistanske innvandringen på 70-tallet, sammen med at nordmenn begynte å reise mer og fikk ganen opp for «nye» smaker, fikk også hvitløken stadig større plass i norsk kosthold og er nå for mange uunnværlig. Men siden de nye hvitløk-impulsene kom fra sydligere breddegrader, har mange av oss tenkt at hvitløken egentlig er å regne som en eksotisk grønnsak, og mange fikk dermed bekreftet hvitløkens “sarte natur” gjennom å sette fedd fra butikkenes grønnsakdisker. Vi var ikke klar over at, eller hadde latt gå i glemmeboka, det Ueland skriver i overnevnte bok, om at hvitløk: «blir brukt av de gamle folkeslagene både i Europa og Asia. Nå er den mest brukt i Russland». For saken er ikke at hvitløk er for svak for norske forhold, saken er at vi ikke har vært klar over sortsmangfoldet. Det finnes knapt noen grønnsak som er mer hardfør og kan dyrkes høyere enn hvitløk, bare sorten er den rette – og ulike grupper og sorter er det mye av innenfor hvitløk.

De siste 20 årene har derfor hvitløk sakte funnet sin plass i norske hager. Noe gjennom at gamle
sorter fra nordiske hager er bevart og spredt videre, noe gjennom mer og mindre vellykkede
«grønnsaksdisk» eksperimenter, noe gjennom nordmenns reiser på den nordlige halvkule og mye
gjennom innflyttere fra Øst-Europa. I dag finnes sannsynligvis et stort og ukjent sortsmangfold rundt
i norske hager.

Vår bakgrunn for engasjementet med FB-siden «En hvitløks vandring høyt og lavt i Norge» var en
sort Anders Nordrum fikk av en ortodoks munk i Hviterussland sommeren 2001. Sorten viste seg å
være både kraftigvoksende og svært hardfør og dyrkes nå bla av Torstein Jæger Dahlen på hytta
1050 moh på Fjeslia i Valdres. Gjennom Anders sin tidligere jobb som lærer ved Gjennestad
gartnerskole i Vestfold, hans nåværende jobb på fengselet i Valdres og gjennom bloggen Datsja, har sorten blitt spredt til hundrevis av hager over hele landet og ble derfor en viktig sort å følge gjennom en egen FB-side for å vinne erfaring. Ikke fordi sorten er overlegen andre sorter, men fordi den pga utbredelsen ble en god referanse. I dag holder Anders sorten «ren» i egen hage på Leira og Torstein tester andre sorter opp mot den i egen hage på Fagernes og hytta på Fjeslia. Målet har vært å ha en fast referanse å sammenligne med og på den måten prøve å finne ut mer om hardførhet hos sorter som dyrkes i Norge. Dette arbeidet fortsetter nå innenfor rammen av KVANN og da med flere sorter som feks Estisk Rød, Aleksandra (fra Finland), osv. og med flere dyrkere over hele landet. Vi tror dette arbeidet blir viktig både for å registrere sorter, få spredt godt materiale og å øke kunnskapen om dyrking.

Sommeren 2019 hadde vi 16 ulike sorter i jorda. Disse har vi fått fra dyrkere over hele landet og fra Danmark. Erfaringer så langt vil vi komme tilbake til, men vi har erfart store forskjeller. Norge er jo et land med stor variasjon i klima og vekstforhold. Dette gjør at sorter som kanskje «sliter» her i innlandet vil gro utmerket i andre områder.

Et mål for Hvitløkslauget må være å både få til et register over de ulike sortene som finnes og hvilke
sorter som er best tilpasset ulike steder i Norge. Dette igjen vil gjøre at KVANNs medlemmer får
oversikt over hvor tilpassa sorter er tilgjengelige. Derfor håper vi etterhvert at flere vil prøve ut ulike
sorter rundt om i landet.

Som første fase ble det i høst etablert et testfelt i Valdres på ca 380 moh. Interesserte ble oppfordret til å sende inn 8 – 10 fedd til oss, med tydelig merking med antatt sortsnavn, hvem man har fått de fra og hvor i verden de har sin opprinnelse, samt erfaringer den enkelte har med sorten. Det ble sendt inn 40 sorter fra nær og fjern, som nå er i jorda. Høsten 2020 har vi som mål å arrangere en samling hvor vi både kan ha erfaringsutveksling og temaer rundt dyrking.

Hvitløk er som alle løker svært utsatt for både sopp og virus, noe vi må jobbe for å hindre får sprer
seg unødvendig. Vi ønsker derfor at lauget i regi av KVANN får fortsette det gode samarbeidet med
NIBIO, Generessurssenteret og en aktiv bruk av planteklinikken.

Lauget er for medlemmer av KVANN og er gratis.