Kvann’s Nyhetsbrev #14

Innhold

Intro ved Stephen Barstow

1. Høstkatalog – status ved Stephen Barstow

2. KVANN samling i Stavanger ved Andrew McMillion

3. Laugnytt

Potet-laug ved Ingrid Indergaard

Fruktlauget ved Kjell Hødnebø

Hvitløkslaug ved Stephen Barstow

Bær-lauget ved Kathy Tjørve

Urbant laug ved Andrew McMillion

Lauget for Belgvekster ved Stephen Barstow

Squash og agurk laug ved Andrew McMillion

Salat-lauget ved Andrew McMillion

Angelica-lauget (Kvann) ved Stephen Barstow

Allium-lauget ved Stephen Barstow

Lauget for Flerårige og Skogshage Grønnsaker ved Stephen Barstow

Roselauget ved Lasse Elden

Staudelauget ved Lasse Elden

Humlelauget ved Lasse Elden

Nord Norge laug rulles ut ved Andrew McMillion

4. KVANNs Youtube-kanal: Laugskomitè produserer film

5. Rapport om Fra Frø til Fat tur Nordover sommeren 2020 ved Andrew McMillion

Linda Jolly

Ditlevines Utsikt

Valdres

Ringebu Prestegårdshagen

Tingvoll

Molde

Trondheim og Malvik

Lofoten

Engeløya

Bodø

Solhatt

Triangelparken

Stuksrud

6. Seiersløk: en nytteplante som grenser mot å være ugress i Nordland ved Stephen Barstow

7. Gave fra Skjærgaarden ved Stephen Barstow

8. Om Hablitzia fra Hadsel Prestegård ved Stephen Barstow

9. Grunnstammer ved Gartner Eirik Lillebøe Wiken, Skoghageforvalter i Alvastien Skoghager.

10. The Vegetable Garden ved Stephen Barstow

11. Norrlandsløk i Hagetidend

12. Hosta i Nordisk Permakultur Tidskrift




Intro ved Stephen Barstow 

Jeg regner med at dere er i full gang med innhøstingen og jeg håper at, til tross for en veldig rar sommer værmessig de fleste steder, det er blitt en bra sesong til slutt! I Trøndelag har det vært en sesong av ekstremer. Etter en ekstrem mild vinter, overvintret uvanlig mange gjenglemte poteter. Vi opplevde et forferdelig maivær vi aldri har sett maken til og det var nesten varmere i januar frem til 20. mai. Vi hadde snøbyger 7 dager på rad, noe som aldri er registrert før. Dette var langt fra negativt for meg som grønnsaks-dyrker i at jeg kunne høste lengre enn vanlig av mine flerårige vår-grønnsaker. Jeg spiste for eksempel stjernemelde i 3 måneder denne våren, nesten hver eneste dag. Det var aldri kaldt nok at de unge skuddene av mine staudegrønnsaker fikk fryseskader og avlingene ble bare forsinket og spredt over en lengre periode. Så i månedskiftet mai-juni snudde alt plutselig til det motsatte og Midt-Norge opplevde tidenes juni-måned. Det var hele 19 sommerdager på rad og det var veldig tørt. Mine runner beans (blomsterbønner), som jeg pleier å plante ut i begynnelsen av juni, og som i enkelte somre nesten ikke rekker å levere mat, vokste enormt fort, like fort som i min fars hage i Sør-England (vi sammenlignet utviklingen hver uke på telefon!). Mine squash planter vokste også uvanlig fort og det var nesten ikke snegl å se i hagen. Så snudde det igjen i juli og vi opplevde en kald og regnfull måned (det over 50 år siden vi har opplevd noe lignende). Da stoppet utviklingen av de mer varmekjære sommergrønnsakene. Dårligere gikk det også med frukttrærne som prøvde og prøvde å blomstre i mai….og det ble for første gang i løpet av over 20 år nesten ingen epler på min Aroma og ingen plommer. August ble litt varmere igjen med en del nedbør og normale temperaturer. I September har lavtrykkene stått i kø. Det ser dessverre ikke ut til at det blir et rekord år for mine runner beans, med høstvær allerede i begynnelsen av september vokser nesten ikke bønnene lengre. Jeg hadde også store forhåpninger til en stor avling av bjørnebær som takket være juni-varmen var langt foran skjema og begynte for første gang å blomstre i juli, men alt stoppet opp der også og det ser ut til å være tilbake til et normalt år (frosten hindrer halvparten å modne her).

På grunn av koronakrisen bestemte jeg meg for å kansellere alle mine reiser, kurs og foredrag. Jeg hadde planer om å reise til Sørlandet, Vestlandet og skulle også til Sverige, Nederland og Belgia og jeg skulle vært i Skottland nå i september! På mange måter har det vært en fantastisk flott sommer….jeg trives best når jeg jobber med plantene og jeg har fått gjennomført mye arbeid i min egen hage som jeg ikke har hatt tid til de siste årene og har også kommet ajour i løkhagen på Ringve Botaniske Hage. Det har også skjedd mye i KVANNs hager hos Væres Venner Felleshage.

Mens jeg har holdt meg til Malvik og Trondheim hele sommeren har Andrew McMillion reist landet rundt som en del av Fra Frø til Fat prosjektet og dette har satt oss i KVANNs styre i bedre kontakt med medlemmene. Det har allerede resulterte i et KVANN laug dedikert til Nord Norge! Les om alle de spennende stedene og folkene Andrew besøkte og ikke minst alle plantene han traff på underveis i hans reisebrev; se sak 5. En av Frø til Fat plantene, seiersløk, er nesten et ugress i Leirfjord kommune. Inger Elvebakk fortalte meg historien bak seiersløk i Leirfjord kommune (sak 6). Det har også dukket opp bilder av en storvokst stjernemelde (Hablitzia) i Troms som kan spores tilbake til en eneste gammel plante fra Norge og historien om denne planten fortelles i artikkelen «Om Hablitzia fra Hadsel Prestegård». En artikkel om en annen løk som trives i Nord, Norrlandsløk, publisert i våres i Norsk Hagetidend deles nå også til medlemmene. En pdf av en artikkel jeg skrev for Nordisk Permakultur Tidskrift om Hosta er også lagt ut. Ellers forteller vår skogshageforvalter Eirik Lillebøe Wiken om grunnstammer. Vi oppfordrer dere til å abonnere på vår Youtube kanal hvor vi kommer til å publisere flere videoer i høst, Vi takker Skjærgaarden gartneri for en gave som skal brukes til skilting av Allium samlingen i Trondheim. Ellers er det som vi fortalte i fjor 100 år siden boka «The Vegetable Garden» ble publisert og vi tar med litt om hva som sto der om løvetann, havrerot, oka og hagemelde. Det er som vanlig en gjennomgang av det som har skjedd siden sist på laugsnivå (sak 3)!

Jeg har laget en elektronisk pdf av Nyhetsbrev i mange år, så det er rart at Nyhetsbrevet fra dette nummeret blir publisert direkte på websiden som en serie artikler, men det blir sikkert bra! Mens de fleste artiklene blir fortsatt forbeholdt medlemmene, kan enkelte artikler nå om ønskelig åpnes opp for alle.

En stor takk rettes til alle bidragsytrene! Skriv gjerne til meg om du kunne tenke deg å skrive noe til neste Nyhetsbrev (desember/januar). Husk å samle frø og sette av planter til KVANNs høstkatalog som alle kan bidra til (se sak 1). Håper at mange av dere kommer til medlems og laugtreffet i Stavanger helgen 17. og 18. oktober!
Fortsatt god høstonna!
Stephen

1. Høstkatalog – status ved Stephen Barstow


Fra denne høsten var det planlagt at alle tilbud som tidligere har blitt sendt til meg heller blir lagt inn direkte via websiden vår på kvann.no. KVANNs styre har engasjert Karl Aakerro, som sto for utvikling av strukturen rundt dette, som i samarbeidet med meg og evt. laugsledere, skulle legge inn flest mulig planter og kultivarer som har blitt tilbudt de siste årene gjennom høstkatalogen og årboka. Hensikten er at dette vil gjøre oss mye bedre i stand til å spore hvor plantene våre har tatt veien, noe vi har forpliktet oss å gjøre.

Dette har av forskjellige grunner tatt lengre tid enn forutsatt og vi har nå kommet frem til at vi skal bruke den tiden vi trenger til å sjekke denne nye løsningen grundig og satser nå å få alt på plass til KVANNs Årbok i februar. Vi jobber med en midlertidig løsning for høstkatalogen der vi bruker laugene på kvann.no. Det kommer et separat informasjonsbrev om dette snart.

Jeg hadde begynt å få inn tilbud på gammelt viss via epost, Facebook og via melding på kvann.no. Det er veldig bra at dere har begynt å lage lister over det dere kan tilby. Dere andre, tenk nå på frø av spennende planter som dere vil dele med andre, også på hvilke vegetativt formerte planter som kan deles nå i høst! Vi er spesielt interessert å ta inn i denne nettbaserte høstkatalogen frø og plantematerialet som er best å så/plante om høsten, feks. hvitløk og andre flerårige løk (feks. luftløk og Norrlandsløk), samt gamle stauder, trær og busker; det gjelder også pastinakk, kvann og andre flerårige grønnsaker som krever kuldebehandling for å spire osv.

2. KVANN samling i Stavanger ved Andrew McMillion

Det planlegges en laug- og medlems-samling i KVANN i Stavanger helgen 17. og 18. oktober. Andrew McMillion er ansvarlig. Det oppfordres spesielt laugsledere å delta hvor det er mulig! Det foreløpige agenda er


Lørdag 17 okt: kl 13- 19:00 på Ullandhaug stiftelsen Økologisk gård

Kl 13:00-14:00 Andrew McMillion presenterer Fra Frø til Fat og laugstrukturen i KVANN.

Kl 14:00-15:30 Frø bytte og utstilling, mulighet for salg av planter og løk.

Kl 15:30-16:15 Eirik holder kurs om poding og økologiske spiselige skogshager.

Kl 16:30-17:30 smaksprøver av de fem Fra Frø til Fat plantene.

Kl 17:30-19:00: Laugsamling (kun for laugsledere og aktive laug medlemmer): KVANNs viktigste arbeid er å ta vare på mangfold ved å dele kunnskap om reproduksjons metoder og sunt frø og plantemateriale.  Laugene i KVANN er midtpunktet for dette arbeidet og vi ønsker å tette bånd mellom de aktive i laugene så vi kan sikre at kvaliteten holder seg på et høyt nivå.

Søndag 18 okt: kl 13- 17:00

Kl.13-?? på Arkeologisk Museum avdeling på Ullandhaug blir det foredrag om Jærert av paleobotaniker Eli Christine Soltvedt fra Arkeologisk Museum.

Kl ??-17:00 KVANN samling i drivhuset til Tone Lise Østbø

3. Laugnytt


Det ble arrangert en konstituerende laugskomite møte på Losæter i Oslo og Zoom for de som ikke kunne delta fysisk den 7. juni. Dette var viktig først og fremst for å bli bedre kjent med hverandre. Vi planlegger det neste møte som en del av Stavanger-treffet i oktober (se separat sak om dette).
Vi fortsatt trenger flere til å engasjere seg som laugsledere og satser på at hvert laug vil ha på sikt 2 eller flere i et lederteam, så det er bare å ta kontakt om du vil være med å hjelpe i et hver som helst laug. Vi mangler fortsatt ledere til følgende laug: kepaløk, reddik og mais. Viktige laug som belgvekster, Angelica (kvann) slekten og hvitløk har ikke hatt så mye aktivitet i år av forskjellige grunner og nye medledere med litt kapasitet kunne være spesielt fint.
Her følger nytt om flere av laugene siden sist skrevet av lauglederene.


Potet-laug ved Ingrid Indergaard

Potet-lauget er svært fornøyde med den flotte potetsesongen vi har i år. Medlemmene har igjen fått tilgang til å bestille miniknoller via Norsk Genressurssenter. KVANN distribuerte 100 sett av hver av årets 10 sorter, alle bestilt og betalt innen 5 dager. Årets erfaring har vært at KVANN sin nye bestillingsløsning i nettbutikk har gitt langt mindre administrasjonsarbeid. Dette bidrar til at potet-lauget kan fokusere på flere andre områder i årene fremover. 

KVANN og medlemmer i potet-lauget fortsetter det viktige arbeidet med å dyrke ulike sorter med virus-rensede poteter fra Overhalla klonavlssenter. Potet lauget er stolte over å bidra til et levende bevaringsarbeid av gode potetsorter. Vi gleder oss over å oppformere sunne settepoteter til neste års avling og god mat. Vi minner om at det ikke er lovlig å dele settepoteter ut til andre, men det er lov å bruke poteter fra avlingen som egne settepoteter neste sesong. Anbefaler da å lagre potetene kjølig, mørkt og gjerne med litt jord på (unngå fukt og lys). 

Årets sorter var Aspargespotet, Gamle Raude fra Aurland, Ingeleivseple, Langes Potet, Ringerikspotet, Rosenpotet, Sharpes Express, Shetland Black, Svart Valdres, Svartpotet fra Vegårdshei.

Takk til styremedlem Ragnhild Gjems for dette bildet; hun dyrket årets knoller til disse flotte potetene 15km fra Hamar.

Potet-lauget har flere arbeidsoppgaver i tiden fremover:

– Dele erfaringer og øke kunnskapen om poteter, dyrking og lagring.

– Samle inn bilder fra alle medlemmer sine settepoteter, potetplanten under utvikling og potet-avlingen etter opptak. Send gjerne inn bildene til medlem@kvann.no

– I størst mulig grad kunne tilby medlemmer de sortene de ønsker å dyrke

– Ferdigstille potet-brosjyren. Inntil videre er det mulig å lese mer om sortene på https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/jordbruksplanter/potet og på KVANN sin nettside https://kvann.no/planteutveksling/potetprosjektet

Bli gjerne med på potetdagen 30 september, se https://potet.nlr.no/nyhetsarkiv/2019/potetdagen. Vi slipper en video den dagen for å promotere potetlauget!
Følg med videre på potet-laugets side fremover. Det kommer en oppfordring til medlemmene om å sende inn ønsker for 2022 samt en liste av hvilke 10 sorter som blir tilgjengelig våren 2021. Gå til https://kvann.no/laug/potet.

Lagring av settepotet hos medlem Halvor Berge: mørkt og kaldt, pakker dem i kartonger og legger i kjøleskapet stilt inn på 6 grader.

Fruktlauget ved Kjell Hødnebø

Alle podekursene som var planlagt i vår, ble som kjent avlyst pga koronasituasjonen. Vi fikk imidlertid tilsendt de bestilte grunnstammene og podekvistene, og måtte pode opp dette selv på dugnad. Noe ble gjort hos Halldis Myhre Tvete på Ringebu, men det meste ble podet i samarbeid med det lokale gartneriet i Risør. Ikke alle podekvistene som ble podet på grunnstammene i vår fikk vi tilslag på (dvs grodde seg fast til stammene) og resten er blitt okulert nå i august med de samme sortene i samarbeid med Garthes gartneri i Risør. Okulering skjer med å skjære ut årets skudd. Den videre fordeling av disse trærne er bl.a. avhengig av hvor mange som er vellykket under den siste okuleringa, og det vet vi først til våren. Alle trær står fortsatt i gartneriet til videre vekst og treforming. Vi kommer tilbake til dette med tilbud om rimelig kjøp av trær til selvkost, da dette er en kostnadsdeling mellom gartneriet, KVANN og Kjell.

Vi håper at det likevel skal være mulig å arrangere podekurs og andre samlinger igjen til vinteren og neste år når vi vet mer om hvordan dette kan gjøres i koronasituasjonen. I mellomtiden har vi kontakt både på Fruktlaugets åpne Facebook-side og vår egen laugsside på hjemmesiden, der vi drøfter faglige spørsmål og mye mer (gå til https://kvann.no/laug/frukt). Arbeidet i hagene rundt omkring i landet pågår jo videre ganske uavhengig av koronaen. Det har også vært mulig i større grad å reise i Norge i sommer. Fruktlauget har besøkt flere steder, bl.a. Olav Jønsi, som driver økologisk fruktdyrking i Telemark, Sagaplant, Ramme gård i Hvitsten (der Edvard Munch bodde om somrene og der de nå etablerer en ny frukthage og mye mer!), og flere plasser på Vestlandet.

Nå i august var lauget på besøk hos flere epleprodusenter i Hardanger og Sogn, bl.a. den berømte «Ciderruta» i Ulvik. Det er lagt ut bilder fra turen på KVANNs Facebook-side og på Fruktlaugets egen laugsside på KVANNs hjemmeside. Klikk dere inn der for å se bilder; https://kvann.no/laug/frukt. I Ulvik besøkte vi også den gamle gartnerskolen på Hjeltnes, som nå heter Hardanger produksjonsskole. Skolen har fortsatt tatt vare på de gamle eplesortene, og har p.t. ca 120 eplesorter stående nedover mot fjorden. Sortene er en del av plantearven og er registrert hos Norsk Genressurssenteret som referansesorter. Vi møtte avdelingsleder Håkon Gjerde, som bekreftet at KVANNs medlemmer fortsatt kan bestille podekvister fra samlinga. Her er det mange spennende og fine gamle sorter å velge mellom, så det kommer vi tilbake til gjennom lauget. Se også bilder fra dette besøket.

På Njøs i Leikanger i Sogn besøkte vi Njøs næringsutvikling, der vi var på årsmøtet i 2018. Samlinga på over 80 pæresorter er tilgjengelig for oss gjennom bestilling av podekvister. Det ser dessuten ut som om de høster mye verdifull erfaring fra forsøkene med den nye pæresorten Celina. Bilder fra Njøs finner dere på de to nevnte stedene i avsnittet over. Hos Åberge planteskule fikk vi pleiet den gode kontakten vi har med gartneriet, og da spesielt med den alltid hjelpsomme og flinke Ester Åberge. Hun bekreftet at vi kan bestille grunnstammer gjennom dem også for neste år. Her poder de alle de nye sortene, og vi fikk med oss både Celina pæretrær og nye (og gamle) eplesorter. De kan også pode opp på bestilling. Vi har dessuten på vår hjemmeside satt i gang vår egen registrering av ønsker om deling av kvist og sorter mellom Fruktlaugets medlemmer, og den vil vi aktivisere når det igjen er aktuelt over nyttår.

Vi har merket oss at det er stor interesse for både podekurs, nye fruktsorter, spørsmål om hva slags grunnstammer en bør bruke, og andre tema, som økologisk fruktdyrking og sykdommer eller skadegjørere på frukt. Vi håper å kunne tilby kurs om noe av dette i tiden framover, kanskje aller mest til vinteren når folk er ferdig med hagestellet. Kom gjerne med ønsker om tematikk for kurs til oss gjennom laugets sider på KVANNs hjemmeside. Kursene må nok arrangeres digitalt, men på den måten når vi bedre rundt til alle deler av landet.

Eirik, Mette og Kjell ønsker alle en fin høst og innhøsting! Her har dere et bilde av Kjells første epler av sorten Ingelin, som er en av Johannes Øydvins nye økologiske sorter (sammen med Skånske sukkerpærer). Treet ble podet på vårt første podekurs i Hurdal i 2018, og gir nå allerede fem epler. Fantastisk på smak!

Hvitløkslaug ved Stephen Barstow
Som vi skrev i artikkelen Jakter på den beste hvitløken – i Valdres i Nyhetsbrev #12 har Torstein Jæger Dahlen og Anders Nordrum lagt ut et testfelt i fjor høst med 40 hvitløkssorter i parsellhagen til Engebret Månum ved Førsøddin på Leira i Valdres. Nå er Torstein travelt opptatt med å oppsummere utprøvingen og vi er veldig spent på resultatene. Vi kommer til å videreformidle resultatene til medlemmene så fort de foreligger!
I mellomtiden håper vi at medlemmene kan sette av noen løk til fordeling med de andre medlemmene gjennom høstkatalogen.
Vi ønsker flere engasjerte inn i hvitløkslauget og søke etter flere til lederteamet. Det er mye som kommer til å skje med hvitløk de nærmeste årene, så bli gjerne med på dette!


Bær-lauget ved Kathy Tjørve
Lauget har nå 90 medlemmer på websiden https://kvann.no/laug/baer og 65 medlemmer på Facebook-siden. Vi, Kathy Tjørve og Aleksander Nodberg, er relativt nye i ledergruppen til bær-lauget og med Stephens hjelp kommer vi sakte i gang med aktivitet i gruppen. Vi er i gang med å skrive retningslinjer for bær-lauget og med hensikt til det har vi startet å utforske muligheter for å få tilgang til flere gamle bær sorter. Som konsekvens av kontakt med NIBIO kan det hende at dette blir et større prosjekt og dette holder vi dere oppdatert om. Imidlertid er det et tydelig behov for å dokumentere samlingene av gamle bærsorter med hensikt til å kunne bedre ta vare på dem gjennom deling blant KVANN medlemmer. Hvis noen har ønsker for andre aktiviteter innen bær-gruppen, vær så snill og tar kontakt med oss i ledergruppen.

Brassica-lauget ved Andrew McMillion
Vi tar fortsatt vare på Shetland-kål i lauget for kålvekster. I år har vi fått frø fra Hanna Testroet og jeg fikk også frø av en krysning mellom Shetland og den flerårige Purple Tree Kale av Benedicte Brun i Bergen. I Urbant-lauget har vi Losæter-kål som vi har reddet frø fra og vil bli brukt til å observere og lære hva som skjer når mange Brassica går til frø samtidig. Jeg har også en mer kontrollert krysning mellom Shetland (Brassica oleracea) med Red Russian og Red Siberian (begge Brassica napa). Jeg gjør dette for å teste hvor stor prosent som krysser på artsnivå. Kålvekster kan til og med krysse på genus-nivået har jeg lest, så det vil være morsomt å lære om det gjennom deltakerobservasjon. Målselvnepen har også vært noe jeg har prøvd å få folk til å dyrke til frø. Det er flere som har sagt at de vil, men jeg har ikke fått noen bekreftelser ennå. Det er tidlig, og de må overvintres først.

Urbant laug ved Andrew McMillion
Vi har hatt faste samlinger på Losæter på onsdager, og vi vil fortsette å bruke Losæter som et samlingssted for folk i Oslo. Vi inviterer alle KVANN-medlemmer til å delta på onsdags-samlingene og middagene etterpå. Jeg forestiller meg at dette vil være mer populært neste år når coronavirus er et mindre problem (krysser fingrene). Vi har også utvidet til Nordstrand hvor Catharina Sønsthagen (et av laug-lederne) har sitt Matskog-prosjekt på Søndre Ås gård. I tillegg har vi et nytt prosjekt på Linderud Gård der Nina Berg er KVANN-representant. De har en ny andelsbruk med 80 andeler, og dette er også stedet for en av de tre Oslo Reko-ring leveransene. KVANN har vår egen plassering der nå, og vi vil samarbeide med Nina om å prøve ut alle slags grønnsaker. Hun har allerede etablert hvitløk fra bulbiller. Gården har en stor samling frukttrær (inkludert et massivt kastanjetre som vi vil høste nøtter fra). Gruten (se https://www.gruten.no) har også en plass der, og det blir en flott crossover for samarbeid med Sopp- og Nyttevekstforbundet.


Linderud Gård i Oslo
Linderud er et av de mest historiske gårdene i Oslo og har sterke bånd til Gudbrandsdalen, Hurdal og Eidsvoll der de hadde eiendom. De flyttet kyr fra Gudbrandsdalen ned til “ku-torga” som nå er Grønlandstorg og leverte melk over hele Oslo i mange tiår.
Vi ønsker at flere vil engasjere seg i lauget i 2021, spesielt folk som har kapasitet men ingen plass å dyrke oppfordres til å ta kontakt med meg.
Vi søker etter folk som kan være interessert i å starte opp urbant-laug aktivitet i andre norske byer. I Trondheim er det plass til mange flere hos Væres Venner på Ranheim (kontakt Stephen Barstow) og i Bergen kan det være lurt å ta kontakt med medlem Benedicte Brun (Matskogen på Landås).

Linderud Gård i Oslo

Lauget for Belgvekster ved Stephen Barstow

Om du er interessert i å være med å utforske belgvekstene i KVANN og har litt kapasitet, ta gjerne kontakt…vi har behov for flere å lede lauget! 
I sommer fikk vi et spørsmål om slikkerter i vår FB gruppe:

Det skulle vise seg at jeg faktisk dyrket en ny (men gammel) ert som vi fikk fra Nordgen (Nordisk Genbank), nettopp Slikkerter fra Våler. Fra Nordgen fulgte det en interessant historie om Slikkertene fra Våler.

SLIKKERTENE FRA VÅLER NGB20044: Disse slikkertene har en interessant historie. På gården Langbakken i Våler bodde en ‘Sakfører Svenneby’. Han giftet seg med ei dame fra Italia, og hun hadde med seg frø av slikkerter til Våler. En småbruker i nabolaget fikk på begynnelsen av 1900-tallet jobb på Langbakken som gartner og sjåfør. Han var ivrig hage-entusiast, og tok med seg litt ertefrø hjem og begynte å dyrke. Han hadde 8 barn. De fleste arvet hans interesse for hagearbeid, og det er etterkommere etter han som har tatt vare på sorten helt opp til i dag. Slikkertene vokser fort og blir 2,5 meter høye. Plantene holder seg friske og sorten er lett å dyrke. Ertene spises på alle stadier, både unge som hele belger og de modne ertene som friske, kokt eller i ertesuppe. Hvorfor de kalles slikkerter er man ikke sikker på. Kanskje pga en vanlig måte å spise dem på, nemlig at hele belger med store erter kokes og puttes i munnen, og at stilk og strenger i belgen dras ut igjen? Hvis noen har en annen forklaring på hvorfor slike erter kalles ‘slikkerter’, vil vi gjerne ha beskjed. Donor: Helen Davy)

De er som beskrevet høye og er riktbærende. Søsterorganisasjonen Sesams belgvekst-ekspert Agneta Magnusson og forfatter av boka «Gråärter, rovor – och den älskade kålroten» (2018) forklarer:

Nu skriver jag hur det är i Sverige, antagligen på samma sätt i Norge. Vi äter gärna släpärter, som kokas som du säger, doppas i smält smör och släpas mellan tänderna. Släpärter är således ingen sort utan sättet att äta ärterna. Det går att använda de flesta sprit- och åkerärterna dvs de med seg balja/belg. Ibland kan man använda någon slags sockerärt, men de har inget segt skal utan det blir bara två trådar att dra bort
.

Mens jeg skriver dette sitter jeg og spiser slikkerter fra Våler for første gang. Det er fantastisk godt og dette er en ert jeg kommer til å dyrke mye fremover. Jeg tar så mye frø jeg kan i høst og deler med medlemmene av belgvekstlauget. Dette minner meg på hvordan man spiser edamame (unge soyabønner) og i Nepal spiser de skolmene av bondebønner (Vicia faba) på samme måte, så tenk på dette neste gang du kaste bondebønner-skolmene i komposten…det er mye næring som blir borte (se bildene).

Fish and chips Japanese style med edamame bønner. 

Ellers er det delt ut Norwegian Pencil Beans (blyant-bønner) og Jærert til flere medlemmer i forbindelse med Fra Frø til Fat prosjektet. Det blir tilbud i løpet av vinteren om du har lyst til å dyrke disse sortene selv.

Squash og agurk laug ved Andrew McMillion

Jeg har et prosjekt hvor jeg krysse Buttercup med Gold Nugget (må ikke forveksles med Golden Nugget). Dette forsøket er etter råd fra den berømte foredler Michael Mazourek (forsker ved Cornell University) som laget OP-sorten “Honeynut” ved å krysse Buttercup (Cucurbita maxima) og Butternut (C. mostacha). Så langt har jeg dyrket dem sammen og vil trenge hjelp med å prøve neste generasjon over hele landet neste år. Vi trenger mange tilbakemeldinger på dette hvis vi skal lykkes.


Salat-lauget ved Andrew McMillion
Jeg har mange salat kultivarer som jeg prøver fra Frank Morten av Wild Garden Seeds i Oregon. Det beste av disse så langt er InfraRouge, Outredgeous (som er den første salaten som ble dyrket i verdensrommet) og Flashy Lightning Butter-oak. Jeg har også tatt frø fra Celtuce (Bindsalat) som jeg skal dele i vinter.

Angelica-lauget (Kvann) ved Stephen Barstow

Blomstrende Vossakvann i den gamle prestegårdshagen i Balsfjord (Fotograf: Ingebjørg Hage)

Allium-lauget ved Stephen Barstow

Ja mer av dette, takk! Prærieløk er en robust edimental vel egnet til offentlige beplantinger i byer, også populær med humle og andre insekter

Sentralt i Allium-laugets arbeid er Allium-hagen Chicago i NTNU Ringve Botaniske Hagen i Trondheim. Jeg laget en liten video-vandring rundt hagen i midten av august med latinsk, engelske og norske navn; se https://www.youtube.com/watch?v=TmS4xeZiv-Y, riktignok etter den beste blomstringen.
Denne høsten vil det være tilbud av løk som sendes forhåpentligvis fra Ringve i løpet av oktober. Jeg lager en liste av arter/sorter som vi ønsker at de over 100 medlemmer av Allium lauget vil ta vare på. I tillegg vil det være mulig for medlemmene å ønske seg løk som er vist frem i det store albumet på Facebook:
https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10156846106840860&type=3 (jeg satser også å legge ut en planteliste på kvann.no)
Det blir lagt ut flere informasjon om dette på laugets side: https://kvann.no/laug/allium 
Det er mange Allium som kan doble som prydplanter (såkalte edimentals eller prydsaker). Å få inn et større mangfold av spiselige prydplanter er også et av målsettinger til KVANNs Urbant laug. Medlem Stein Tofte viser veien med en «geriljaplantet» Allium cernuum, (prærieløk) omgitt av asfalt og betong på et svært tørt og utsatt sted ved sin arbeidsplass på kommunal grunn i Randaberg (Stavanger)!

Lauget for Flerårige og Skogshage Grønnsaker ved Stephen Barstow
Flerårige grønnsaker er et av de mest populære laugene i KVANN og det er tydeligvis stor interesse i å lære mer om dette. FB gruppen som er åpent for alle har nylig fått medlem nr 500 og snart 200 har registrert seg på https://kvann.no/laug/fleraarige-gronnsaker (kun for medlemmer). Det er flere Allium som også er fantastiske flerårige grønnsaker men det er dekket av Allium-lauget!
Denne våren la vi på norske og engelske undertitler på de 4 første video i en serie tatt opp i hagen min våren 2017. Dette kan være et godt utgangspunkt for å lære mer om flerårige grønnsaker. De jeg dyrker vil kunne dyrkes over store deler av Norge (se https://kvann.no/film og skroller ned til The Edible Garden LAND Senter i Malvik). Jeg oppfordrer til å stille spørsmål på laug siden og vår FB gruppe slik at flere kan lære!
Det er blitt flere tema i vår FB gruppe i løpet av sommeren, deriblant:
Indianerpotet er hopniss (Apios americana og A. priceana)
Nesleklokke (Campanula trachelium) og andre planter i klokkefamilien som rot og bladgrønnsaker
Houttuynia cordata
Mitsuba (Cryptotaenia japonica)
Runner beans (Phaseolus coccineus) som flerårige bønner
Cacomitl (Tigridia pavonia): vakkert og best-smakende løkvekst fra Mexico
Japansk ingefær, myoga (Zingiber mioga)

Rekord stor udo (Aralia cordata)
Stjernemelde (Hablitzia tamnoides)
En flott video fra KVANN venn Vera Greutink i Holland: 10 Perennial Vegetables to grow for a spring harvest: https://www.youtube.com/watch?v=zBN4ODMBgGk
Om Henry-quinoa, en lovende flerårige korn fra stolt-henrik (Chenopodium bonus-henricus)!
Om rosekattost (Malva alcea)
Hva bruker du kvann til?
og Hydrophyllum (waterleaf): bundekkende spiselige salat planter fra Nord Amerika.

Det blir tilbud på frø og plantematerialet gjennom høstkatalogen av flere av de som er nevnt ovenfor, så følg med!

I midten av juni laget vi en stir-fry med norsk quinoa med ramsløk blomster og følgende bladgrønnsaker: Allium validum (Stillehavsløk) med blomsterskudd av Saxifraga pensylvanica (swamp saxifrage), bladstilk av Gunnera tinctoria, asparges, strandkål brokkoli, flerårig kål “Walsall Allotments”, storklokke blad, Aster macrophyllus (big-leaf aster) og blomsterskudd av Russiske engsyre kultivarer

Roselauget ved Lasse Elden

NMBU på Ås har i 2020 planlagt en relokalisering av sitt rosefelt. Det ble derfor ikke anledning til å dele roser i 2020. Roselauget har fått lovnader om at det i 2021 vil være større muligheter for deling av rosene fra Ås. Det var også planlagt å få laget videoer av hvordan man tar rotskudd av roser. På grunn av Koronasituasjonen ble dette ikke mulig. Jeg håper så mange som mulig tar en titt i hagen sin og planlegger for om det kan deles rotskudd i 2021. 


Staudelauget ved Lasse Elden

Staudelauget jobber for et samarbeid med de botaniske hagene i Norge, for deling av stauder fra samlingene, for eksempel Oldemorshagen på Tøyen. Dette samarbeidet er ennå ikke kommet på plass.

Humlelauget ved Lasse Elden

Det er flere som har fått tildelt humlestiklinger i 2020 fra Apelsvoll. Laugsleder fikk tilsendt en del typer, men lykkes ikke helt med alle typene. Så det blir spennende å se hva som kan deles av rotstiklinger til våren. I KVANNs demonstrasjonshagen på Væres Venner Felleshagen i Trondheim skal det plantes flere humle sorter fra Apelsvoll og andre steder mellom frukttrærene i høst. Det er ønskelig om flere av medlemmene, som kanskje allerede har egne humleplanter, forsøker å ta rotskudd til våren, slik at disse kan deles. Humle er en spennende plante som vokser fort og mye. Jeg gleder meg til å se hvordan kommende sesong blir. Forhåpentligvis kan vi også i 2021 få muligheten til å få rotstiklinger fra Apelsvoll.


Nord Norge laug rulles ut ved Andrew McMillion

Etter Fra Frø til Fat turen til Nord Norge har flere KVANN-medlemmer vist interesse for å være en del av en Nord Norge laug. Om du er interessert, bli gjerne medlem på https://kvann.no/laug/nord-norge. Fokuset vil være på metoder for å være selvforsynt med frø under ekstreme forhold, foredling av sorter bedre egnet til Nord Norge og helt nye hardføre botaniske arter som kan bidra til en revolusjon i grønnsaksdyrking i arktisk uten behov for klimatiltak. Lauget vil også jobbe historisk med reetablering av plantene som Professor Schübeler testet og etablerte for snart 150 år siden i landsdelen (se Nyhetsbrevet #12 om KVANNs planer for «Schübelers nettverk»: https://kvann.no/nyhetsbrev).

4. KVANNs Youtube-kanal: Laugskomitè produserer film

Som et ledd i kvalitetssikring og bedre opplæring om bevaringsarbeidet for KVANN, er laugskomiteèn igang med produksjon av filmer. KVANN har allerede etablert en Youtube kanal, der vi skal publisere filmer med flere aktuelle tema i KVANN og innen hvert laug. Abonner gjerne på Youtube-kanalen vår, for å få melding om alle nye publiseringer: https://www.youtube.com/channel/UCf1jXD7bUHCXPL2E5yxhNGw  

Vi ønsker flere tips i tiden fremover, fra laugene eller medlemmer, om tema der det ønskes opplæring eller mer inspirasjon på. Send inn forslag til medlem@kvann.no

5. 
Rapport om Fra Frø til Fat tur Nordover sommeren 2020 ved Andrew McMillion

Fra frø til Fat turen var en stor suksess. Det virket som om værgudene passet på oss under hele turen. Så fort vi ble ferdig med å filme et sted så kom uværet og det ble fint igjen når vi kom fram til neste hagen.

Linda Jolly

Vi startet turen i Oslo ved Linda Jolly som er naboen til Kongsgård. Linda har en av de vakreste hagene i Oslo og dyrker i ånden av en lang økologisk tradisjon. Linda var nemlig student av Alan Chadwick (1909 -1980), en engelsk mestergartner som var en ledende innovatør av økologisk jordbruksteknikk og en innflytelsesrik pedagog innenfor biodynamisk / fransk biointensiv hagearbeid. Han var også elev av Rudolf Steiner. Det var spesielt å treffe henne da jeg var tidlig inspirert av å følge den Franske Biointensiv metode etter å ha lest There Is a Garden in the Mind: A Memoir of Alan Chadwick and the Organic Movement in California. Linda er en stor fan av Jærert som er en av de fem Fra Frø til Fat plantene.

Hos Linda Jolly

Ditlevines Utsikt

Neste stopp var Ditlevines Utsikt i Toten der vi besøkte Tor Jacobsen og Lina Dybdal. Vi fikk servert verdens beste meldestokk suppe og fikk sett en utrolig vakker staudehage og grønnsakhage i mandala form. Grønnsakshagen hadde også en Viking skip kunstverk og en veldig fin sitte grop i midten. Det var så mange vakre planter som fikk meg til å tenke at muligens burde jeg utvide fra kun spiselige vekster til prydplanter også. Spesielt kan jeg nevne Tusenstråle (Telekia speciosa) som jeg ble forelsket i og som jeg så mange steder under turen. Tingvoll, Molde og Nordland hadde denne vakre plante som jeg fikk høre kan bli litt invasivt så man må passe litt på den. Men insektene elsker den. Tor og Linda hadde alle fem Fra Frø til Fat plantene og det så ut som om spesielt Jærert trivdes veldig der.


Ditlevines Utsikt med Jærert og Tusenstråle

Valdres
Så gikk turen videre til Valdres der vi traff Anders Nordrum og besøkte beredskapshagen hans. Det var interessant å se at han dyrket ruccola (Eruca vesicaria) sammen med kålplantene som en underkultur som bidro til at larvene heller angrep ruccola enn kålen (såkalt dead-end trap cropping; se https://en.wikipedia.org/wiki/Trap_crop). Så var vi innom KVANNs hvitløks forsøksfelt der Torstein Jæger Dahlen viste oss de 40 hvitløkssorter som blir testet ut. Elefanthvitløk (som egentlig ikke er hvitløk men i slekt med purreløk) klarte seg ikke i Valdres. Men det var fint å se at Rocambole sorten som jeg dyrker trivdes veldig og var et av de største sortene i samlingen. Sorten er opprinnelige fra en spesiell samling som jeg fikk fra USDA som fikk den fra USSR i 1989, samlet av Philipp W. Simon, en hvitløk guru som er mye referert til i The Complete Book of Garlic av Ted Jordan Meredith som jeg kan anbefale. Det kommer en video fra besøket etter hvert.

Turen gikk så videre til Anni Onsagers Eker gård på Beitostølen der vi overnattet et par netter. Anni tester ut det som kan overleve helt på tregrensen. Vi etablerte Udo (Aralia cordata), hvitløk og andre løkplanter samt Himalayan Spikenard (Nardostachys jatamansi). Dette er en blomstrende plante fra kaprifolfamilien (som vendelrot) som vokser i Himalaya i Nepal, Kina og India. En eterisk olje fra planten har blitt brukt gjennom århundrer som parfyme, tradisjonell medisin og i religiøse seremonier fra India til Europa. Romerne brukte den til å sette smak på vin. I 2015 ble Spikenard klassifisert som ”kritisk truet” av IUCN. Derfor er det fint at KVANNs urtelaug nå jobber med å oppformere denne sjelden og verdifull fjellplante. Jeg fikk frøene mine fra https://www.poyntzfieldherbs.co.uk i Scotland som har samlet inn frø fra hele verden med fokus på Østen.

Eker Gård på Beitostølen

Ringebu Prestegårdshagen
Fra Beitostølen reiste vi videre til Ringebu der vi besøkte Ringebu Prestegård der Halldis Myhre Tvete har lagt ned en superhelts jobb. Det kommer et flott intervju med Halldis som blir publisert på vår Youtube kanalen senere i høst. Halldis har helt klart fortjent Plantearven-prisen hun fikk ifjor for jobben som hun og resten av frivilligheten i Ringebu har lagt ned av arbeid på prestegården. Der er det en av Norges beste rosesamlinger, en fin samling av frukt trær og bærbusker, humlesorter (muligens noen som opprinnelig kom fra Schübeler), samt en Vossakvann (Angelica archangelica) hage av sorten Bordalen. Det varmet hjertet å se en ordentlig kvann hage der det var gjort riktig. Halldis hadde kuttet ut de med innhul stilk og hadde hadde 30 individer. På denne måten selekterte Halldis for den Vossakvann egenskap der stilken er fullt og hun sikret samtidig mot genetisk depresjon da hun har nok individer. Halldis har også anlagt en Fra Frø til Fat hage med alle de fem planter som vi fokuserer på i Norge. Dersom det var en Fra Frø til Fat pris så må jeg si at det måtte deles mellom Ringebu og Ditlevines i Toten. I tillegg var det så mange fine stauder og insektene var helt i ekstase under filmingen. Vi har noe å glede oss til når filmen blir lagt ut på Youtube kanalen.

Jeg holdte også frøkurs på Ringebu før vi kjørte over Rondane til Økolandsbyen Gaiasenter i Alvdal. Der holdt vi nok et frøkurs under sommerfestivalen og fikk sett flere stauder som har overlevd vinteren i KVANNs besøkshage som er under etablering. Vi gikk også en fin tur til toppen av Tron fjell.

Tingvoll
Neste stopp var Tingvoll der vi besøkte tidligere styremedlem Susanne Friis Pedersen som er gartneren hos Norsøk. Samlingen på Norsøk var mer som et botanisk hage en en besøkshage. Her har Susanne lagt ned mye arbeid og mangfoldet var tydeligvis i fokus. Susanne ga meg frø av tusenstråle som igjen var veldig populær blant insektene. Vi så på bær og frukttrær samlingen, de fem Fra Frø Til Fat plantene va der bortsett fra seiersløk som var forvekslet med Norrlandsløk ved en feil. Dette blir rettet opp. De hadde også en fin liten Kvann (Angelica archangelica) gård. Vi koste oss med Tingvoll osten som vant verdens beste ost pris i 2016 og var veldig glad for nok en dag med fint vær og hyggelig folk i sunn økologi.

Molde

Så gikk turen videre til Molde der vi besøkte Maria Hestad som har bloggen Det Grønne Skafferi (https://detgronneskafferi.com) og som driver en urbant andelshage. Det var imponerende å se hvor mye hun klarte å få ut av en liten hage relativt nært Molde sentrum. Maria viser virkelig veien ved å ta i bruk urbant areal hvor hun produserer mat til 20 andelshavere ved bruk av kompost og jorddekke. Hun hadde til og med en dverg fersken i drivhuset som var full av frukt.

Trondheim og Malvik
Neste stopp var Stephen Barstow´s spiselig hage og LAND senteret i Malvik. Der traff vi Louise Windfeldt fra Frøsamlerne i Danmark og hennes familie som skulle være med videre nordover. Vi fikk en omvisning i hagen og dro videre til Væres Venner der vi hadde en samling av KVANN medlemmer og aktive medlemmer i Væres Venner. Vi avsluttet dagen på Ringve Botaniske hagen der vi dokumenterte Stephens Allium samling som dere kan se en kort video av her.

I Stephen Barstows spiselig hage i Malvik med hvitløk Aleksandra,
kjempekrage (Leucanthemum x superbum “Beaute Nivelloise”), udo (Aralia cordata) og Dystaenia takesimana

Andrew, Louise og familiemedlemmer samt diverse KVANN og Væres Venner medlemmer; Vossakvann og seiersløk i forgrunnen.

I Allium Hagen Chicago på NTNU Ringve Botaniske Hagen i Trondheim med seirsløk (i frø), Allium wallichii (med blå Allium caesium i bakgrunnen), og to arter med gule blomster: Allium hookeri var muliense og Allium flavum Lofoten
Sammen med Louise tok vi tog videre til Bodø der vi traff KVANN medlem Sophie Rohde som inviterte oss til en nydelig middag. Tidlig neste morgen tok vi fergen til Moskenes og kjørte gjennom Lofoten. Første stopp var Lofotr vikingmuseum på Borg der KVANN hadde en avtale om å delta på Viking Festival før Korona-krisen førte til at festivalen dessverre ble avlyst. Vi så kvann-gården der det også var seiersløk. Vi har snakket med museumet om å utvide med blant annet Shetland grønnkål når det er mulighet for det.

Angelica archangelica (kvann) i kvanngården på Borg i Lofoten

Så fikk vi spist kaker og kaffe hos Plantearven prisvinner Judith Van Koesveld som er Lofotens seiersløkdronning. Hun driver Judiths Urtehage som selger seiersløk-pesto og urter fra Lofoten. Judith var en inspirasjon å høre på og jeg gleder meg til å redigere intervjuet med henne og dele det på Youtube kanalen til KVANN.

Judith Van Koesveld har jobbet iherdig for at flere blir kjent med seiersløk som matplante med utgangspunkt i de store forvillete bestandene på Vestvågøy.

Vi dro så videre til Vågan Økologisk Besøkshage i Kabelvåg der vi hadde en fantastisk kveld sammen med KVANN medlemmer og frivillige planteentusiaster fra området. Det var en meget hyggelig gruppe som klarte å dyrke et imponerende utvalg av grønnsaker inklusivt den fineste rekke med Stjernemelde (Hablitzia tamnoides) som jeg har sett noen gang. De hadde også mange stolt henrik (Chenopodium bonus-henricus) planter for å nevne bare noen. De hadde det som så ut som drivhus men som egentlig var beskyttelse mot insekter for kålvekster. Dette så ut til å fungere ganske bra også som et mikroklima.

Vågan Økologisk Besøkshage i Kabelvåg; med stjerneskjerm (Astrantia major) og stjernemelde (Hablitzia tamnoides)

Engeløya
Neste morgen tok vi fergen fra Svolvær til fastlandet og videre med bil sørover til Engeløya. Vi fikk sett både Steigen Prestegård, Steigen Bygdetun og Elses Oase Kafe. Nok en gang var det imponerende å se hvor mye mangfold av planter det går an å dyrke så langt nord. Elses Oase var virkelig spektakulær og jeg anbefaler de som drar til Engeløya om å bruke litt tid der.

Vi gikk lands stranda til Steigen Bygdetun der vi fant seiersløk og bjørnerot (Meum athamanticum) i en veldig vakker og velstelt hage. Fra Bygdetunet er det bare en liten gåtur til Steigen Prestegård.  Fra 1872 til 1882 samarbeidet Presten Carl Wisløff og kona Amalie med Professor Fredrik Schübeler om å etablere over 500 stauder og trær på prestegården. Schübeler skriver i et brev til Wisløff ”Den omstendighet at Hasselbusken vokser vildt i Stegen, tyder ogsaa paa at Klimaet maa være redt godt”. Dette er noe som tydelig ikke har forandret seg og nok bare blir bedre i årene framover. Mange av trærne er der ennå og har for lengst utkonkurrert de fleste staudene som ikke ble tatt av kulda eller vinden. Hagen er en perle og Louise og jeg snakket om hvor fint det hadde blitt dersom noen tok i bruk Prestegårds bygningen igjen og forsøkte å bygge opp samlingen som den var for 150 år siden. Det er nå et veldig fint utgangspunkt for å etablere en av Nordens fineste og nordligeste spiselige skogshager.

Louise Windfeldt nytter staudesamlingen på Steigen Bygdetun, deriblant storklokke (Campanula latifolia).

Bodø
Siste KVANN samlingen på turen var ved Bodø Økologiske Besøkshage som har eksistert i 30 år basert kun på dugnad med ingen gartner! Her klarte de å dyrke mange store fine squash og gresskar planter, noe jeg virkelig ikke trudde skulle gå an så langt nord. Det var klart at de som etablerte hagen for 30 år siden ga klare instruksjoner for hvordan det skulle dyrkes da de hadde et veldig bra vekstskifte system som var basert på fire skifter med ganger imellom og med en stor løpstikke plane i midten. Louise og jeg holdt deretter en Fra Frø til Fat og frøsamler presentasjon på Nordlands Kultursenter.

Hos Bodø Andelslandbruk

Dagen etter tok vi nattog tilbake til Trondheim men fikk besøkt både Ragna Grønstad Bodø Andelslandbruks Gård og Hjertefølgerne på Sandhornøya før avreisen. Igjen ble vi imponert over store vakker squash planter, masse bønder og erter samt et stort utvalg av grønnsaker. Jeg fant til og med en ganske stor Amarant hybrid på friland hos Bodø Økologiske Besøkshage. Hjertefølgerne hadde masse plommer, epler og druer i Naturhuset og det er tydelig at det finnes ikke mye man ikke kan dyrke så langt Nord bare man har mikroklima. Det er lett å bli forelsket i Nord Norge.

I slutten av august besøkte vi også frøfirma Solhatt, Hamar triangelparken og Stuksrud gård i Gausdal


Solhatt
Solhatt dyrker Jærert og mange andre spennende sorter erter og bønner. De har fått tak i flere gamle sorter bønner fra NordGen som igjen fikk dem fra Vavilov Instituttet. Susanne Friis Pedersen skriver at «Vavilov-instituttet var det første initiativet til en genbank slik vi kjenner det i dag. Instituttet tok også vare på frø fra Nord-Norge som fant vei over grensen til Sovjetunionen. Tidligere hadde den norske nepesorten ´Målselvsnepe´ tilnavnet ´Russernepe´». Jasper Kroon er leder i Solhatt og er lidenskapelig interessert i å finne gamle sorter norske grønnsaker som han oppformerer og selger. Vi snakket om at det som mangler fra NordGen er beskrivelsen av sortene og hvordan de brukes. Her kommer Fra Frø til Fat prosjektet med løsningen der vi jobber med å utvikle en Webleksikon for Nordiske Kulturplanter https://www.growingdiversity.info for å gjøre bevaringsverdige Nordiske kulturplanter mer tilgjengelig med informasjon om deres egenskaper, kulturhistorie, kultiverings-egenskaper og kulinariske muligheter. På denne måten kobler vi kunnskap fra botaniske og etnobotaniske verk med erfaring fra universiteter, museer, foreninger, produsenter og andre som dyrker, forsker og jobber med bevaring, bruk og formidling av plantene. KVANN gleder seg til å jobbe aktivt i samarbeid med partnere som Solhatt på å øke mangfold av grønnsaker i Norge framover.

Triangelparken
Triangelparken i Hamar var neste stopp, der både Jærert, seiersløk, Målselvnepe og Blyantbønner var profilert via Fra Frø til Fat prosjektet. Hagen har flere andre flotte kultivarer som deles via KVANNs kataloger. Her er det Ragnhild Gjems og Tuva Myklestad som har lagt ned mye arbeid og kjærlighet i dette stedet. Det er imponerende hvor mye man kan dyrke i et lite område og hvor mye glede folk i byen kan få av en grønn oase midt i sentrum.

Stuksrud
Fra Frø til Fats siste stopp var gamle garden Stuksrud (500 moh) til Hanna Testroet og Dan Halvard Løvlid. Hanna er lederen for KVANNs korn-laug og Dan er arkeolog som forsker på gamle sorter grønnsaker og korn. Nylig fant Dan en kobling på grønnkål mellom Skottland og Norge som styrker teorien om at Shetland grønnkål var kålen som Vikingene dyrket. Dan refererer til Professor Gudmund Balvoll som beskriver blåkål fra 1700-tallet som en glattbladet bladkål som var vanlig i kålhager i Norge på den tiden. Bladene var grønnblå, noen ganger med fiolettfarge noe som er en bra beskrivelse av Shetland kål. Han skriver: “Slik bladkål har også vore brukt i Skottland, og difor er det all grunn til å tru at det var denne typen som var dyrka i norske kålhagar på 1200-talet. Truleg hadde han vore dyrka i Noreg frå Vikingtida”. Hanna sparer selvfølgelig frø fra Shetlandkål som trives veldig på gården.Her er bloggen til Hanna og Dan https://nordrestuksrud.wordpress.com


Fra Frø til Fat / Allium Laug / Laug for Flerårige Grønnsaker
6.Seiersløk: en nytteplante som grenser mot å være ugress i Nordland ved Stephen Barstow

I April i år trykket Norsk Hagetidend min artikkel om Norrlandsløk (se sak 11). Inger Elvebakk
som bor i Skonseng, like utenfor Mo i Rana, leste artikkelen og kontaktet meg for å fortelle om hennes erfaringer med en annen løk, seiersløk (Allium victorialis), som tilfeldigvis vi har mye fokus på i år gjennom «Fra frø til fat» prosjektet og som Andrew fortalte om i en annen artikkel på sak 5. Det er sjelden vi får inn så godt dokumentert informasjon om en gammel norsk matplante, så takk til Inger som forteller:
«Da er historien slik at min bestefar, Peder Elvebakk (1883-1964) som var fisker med egen fiskebåt pleide å dra til Lofoten på fiske. Han fikk med seg ei rot hjem som bestemor Hanne Milsine Jørgensen (Elvebakk) (1886-1966) planta i hagen. Dem hadde ikke kunnskap om hvordan den skulle brukes, så den stod bare der. Inntil jeg og min mann overtok eiendommen i 2000. Det var flere som syntes det luktet sterk løk og jeg gikk på nett og fant ut at den kunne brukes på lik måte som ramsløken, som er så populær.

Man bruker den som ramsløk, og kalles Nordens kvitløk. Jeg lager salt av den. I fjor klippet jeg 1.650 blader som jeg klippet, tørket i stekeovn. Og blandet med Himalaya salt mens løken er fuktig. Jeg lager urtesmør, stavmikser og godt smør bladet. Kjempegod til fisk.Jeg selger til Helgeland Museum, noe til restaurant og gir bort i julegaver o.l.
Den vokser noe sinn sykt. Vi måtte strø salt rundt plassen hvor den vokser for å hindre spredning. Jeg gir bort røtter og selger noe. Vi kan ikke hive blader, det må brennes….ellers vokser det over alt. Veldig mange folk har den i Leirfjord Kommune, der vi har fritidsgården vår, Bakkan i Dagsvik i Leirfjord kommune. Det var her bestefaren hadde tatt med seiersløk fra Lofoten. I tillegg brenner jeg alle blad og blomster som jeg ikke bruker da den sprer seg noe voldsomt. Mange som bor i kommunen har den i sine hager. Men bruker den ikke. Ser ut som at så lenge man lar den stå i ro, sprer den seg ikke. Hjemme på Jamtlia i Mo i Rana har den spredd seg «over alt». I år har jeg brukt grov salt etter at jeg prøvde å ta opp rota (som er usigelig stor) for å få den bort. I år har jeg solgt 40 glass til Museum i Mo i Rana + litt her og der! … og gir bort røtter hvert år.»

Det er gjort innsamlinger fra flere gamle hagebestand av seiersløk i Nord Norge av etnobotanikeren Brynhild Mørkved. Plantene kan sees i Tradisjonshagen i Tromsøs arktisk-alpine botaniske hagen. Lokalitetene hvor de var innsamlet er vist i kartet sammen med Ingers to lokaliteter og to planter som er plantet i NTNU Ringves Allium hagen i Trondheim (fra Vestvågøy og Landegode utenfor Bodø). Det opplyses videre at aksesjonen fra Porsanger i Finnmark kommer i utgangspunkt fra Leirfjord i 2002! Er dette Ingers Dagvik lokalitet?

Seiersløk kan dyrkes over store deler av Nord Norge. Det er såpass lettdyrket at planten kan nesten oppfattes som «ugress». Dette er et av plantene vi bør dyrke mye mer av i fremtiden i hele regionen, viktig når vi fokuserer mer og mer mot lokal og klimariktig dyrking som krever mindre energi (både i dyrkingen og transport), vanning, binder mer karbon og heller ikke trenger fiberduk for tidlig avling. Bladene kan tørkes eller fermenteres til bruk resten av året.

 Innsamlings-lokaliteter for seiersløk i Tradisjonshagen i Tromsø (grønn) og i NTNU Ringve botaniske hagen i Trondheim (blå); de nye lokalitetene nevnt i denne artikkelen i Dagsvik og Skonseng vises rødt. 

Relaterte artikler
Les artikkelen Allium victorialis / Seiersløk, Alpeløk i serien «Mine viktigste flerårige skogshagegrønnsaker» i KVANNs Nyhetsbrev #11 (https://kvann.no/wp-content/uploads/2019/11/KVANNs-Nyhetsbrev_11.pdf)

I Nyhetsbrev #8 er det en kort artikkel om Seiersløk i Granvin (https://kvann.no/wp-content/uploads/2020/04/KVANNs-Nyhetsbrev_8.pdf)

En serie bilder fra Inger Elvebakk som viser seiersløk gjennom året:

7. Gave fra Skjærgaarden ved Stephen Barstow
KVANN har fått en gave på 15000 kroner fra Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand (som ligger mellom Horten og Tønsberg ved Oslofjorden). Bjørge Madsen forklarer: «I anledning FNs internasjonale plantehelse år 2020, har Skjærgaardens gode venn Alex Wolf laget denne filmen til oss. Som en feiring av plantehelse året ønsker Alex Wolf og Skjærgaaarden gi en gave til de beste folka på plantehelse her i landet, KVANN.  KVANN er en flott organisasjon og gruppe folk som jobber systematisk og profesjonelt med dette viktige tema, og det hele basert på god dugnadsånd. Vi ønsker KVANN og alle plantehelse entusiaster til lykke med plantehelse året . Og gir en gave på 15000 kroner til KVANN»
Se videoen her: https://www.facebook.com/278931325650260/videos/2972781459487864 
Vi takker Skjærgaarden for gaven og fine ord. Siden gartneriet er spesielt kjent for sin Skjærgaardsløk (en type vårløk), som selges gjennom Meny-kjeden, har styret bestemt å bruke pengene til skilting i Allium Hagen Chicago ved NTNU Ringve Botaniske Hagen i Trondheim hvor det er plantet mange gamle norske matløk og andre løk fra hele verden. Jeg samlet inn disse gamle norske matløkene i et flerårige prosjekt for Norsk genressurssenteret og jeg minnes at prosjektet allerede hadde kontakt med Skjærgaarden i 2014. Åsmund Asdal i genressurssenteret var min motpart der og han fortalt i mars 2014 at «Skjærgaarden, som allerede produserer spesielle løkslag, ønsker å undersøke om noe vi har funnet kan egne seg for dyrking. De tilbyr også å ta vare på løken som en bevaringssamling «i overskuelig framtid». Jeg skulle tilfeldigvis ned til Horten for å holde foredrag for Transition Horten med KVANN medlem Jen McConachie i spissen. Jeg derfor arrangerte å besøke gartneriet dagen etter.
Bjørge Madsen kom på foredraget og ga meg en fin omvisning av gården. Skjærgaarden er spesielt opptatt av å dyrke jorda, ikke plantene, friske planter kommer av frisk jord. De jobber primært å skape et godt liv for mikroorganismene og alt produksjonsavfallet på gården komposteres sammen med husdyrgjødsel fra nærområdet (bilde). Grønngjødsling er også en viktig del av systemet. Skjærgaarden er også første gård i Norge å ta i bruk biokull: https://www.nibio.no/nyheter/nar-kan-biokull-bli-vanlig-i-norsk-landbruk 
Det er gode sjanser for at KVANN skal ha en tettere samarbeid med de gode folk i Skjærgaarden, noe jeg gleder meg til:
Mer om Skjærgaarden: https://meny.no/Kampanjer/Matskatter-fra-Norge/matskatter-fra-vestfold/Skjargaarden-Gartneri 

Laug for Flerårige Grønnsaker
8. Om Hablitzia fra Hadsel Prestegård ved Stephen BarstowJeg fikk en epost i sommer fra KVANN medlem Ingebjørg Hage i Storsteinnes i Troms.  Hun jobber med å opparbeide hagen på gamle Balsfjord prestegård (som har ligget brakk lenge), og er spesielt interessert i å satse på plantearven – både når det gjelder stauder og grønnsaker. Hun skrev:
«Jeg synes å huske at du Stephen har etterlyst planter av Stjernemelde som har sitt utgangspunkt fra Draglands planteskole på Grytøya. Her i Balsfjord er det ei dame som har et kjempefint, stort og frodig eksemplar som er kommet derfra. Jeg har fått stiklinger av den i sommer og håper at den vil trive her hos meg. Jeg sådde stjernemelde av frø som kom sørfra for noen år siden, men den ble borte etter to vintre» og, ja, det var noen flotte planter!

Det viser seg at Hablitzia plantene som Draglands Planteskole har solgt siden før 2009 stammer fra en plante som vokste i mange år i den meget berømte hagen på Hadsel Prestegård i Stokmarksnes i Vesterålen. Planten døde der vinteren 1998-99, men var dokumentert i en planteliste fra 1943, men var sikkert plantet tidligere når hagen der ble anlagt i 20 og 30-tallet av presten Sigvard Nielsen (stjernemelde var mest plantet som klatrende prydplante frem til 1920-tallet). Dette er godt dokumentert i boken Gjennom Hageporten (se boksen). Det er til og med et bilde av Oddvin Reisæter fra Norges Landbrukshøgskole foran planten i 1973. Når jeg var i Nord Norge i 2009 for å se nærmere på seiersløk i Lofoten og Tromsø brukte jeg anledningen til å besøke Hadsel. Jeg hadde et lite håp om at kanskje hadde planten overlevd allikevel et eller annet sted i hagen, men til tross for leting i et par timer fant jeg ingen spor. Hvor planten vokste i 1973 var det nå invaderende slirekne.

Om Hablitzia tamnoides (fra boken Gjennom Hageporten: til hundre års hageglede, 2000)
Hadsel Prestebolig

Hagen ved Hadsel presteboligen var dessverre veldig gjengrodd i juni 2009 når jeg besøkte, og stjernemelden var borte.Et par dager senere tok Kjell Dragland meg godt imot og viste meg morplanten hos hans nabo Knut og ga meg et par planter. Planteskolen fortsatt selger stjernemelde og er kanskje fortsatt det beste stedet i Norge å skaffe planter utenom KVANN
(se https://www.draglandplanteskole.no/Plante.aspx?Refer=1&Datakode=HABTHA+2CO;1)
Samme år startet jeg et oppdrag finansiert av Nordgen (Nordisk genbank) «Innsamling og evaluering av Hablitzia tamnoides, Kaukasisk-rankspinat/Nordisk-klatrespinat/Nordens spinat), men til tross for sikker spor ble det ikke oppdaget andre gamle stjernemelde planter i Norge enn Hadsel planten. Derimot ble det funnet til sammen ca 12 andre gamle planter i Sverige, Finland og Estland.
For 20-år siden sto det i Gjennom Hageporten at «dagens beboere vil få tak i et nytt eksemplar». Nå er det slik at boplikten er opphevet og presten ikke bor på prestegården og det foreligger planer om å dele opp den store presteboligen inn i en tomannsbolig. La oss håpe at noen KVANN medlemmer engasjere seg i å få restaurere en del av det som en gang var en spesiell hage i engelsk «wild garden» stil, kanskje i samarbeid med Kulturminneparken på Hadsel (se http://www.kulturminneparken.no) …og det første bør være å få ekte norsk stjernemelde tilbake der det hører hjemme. Presten bor ikke lenger i presteboligen (se https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Hadsel-prestebolig)

Fruktlaug
9. Grunnstammer ved Gartner Eirik Lillebøe Wiken, Skoghageforvalter i Alvastien Skoghager. 

Grunnstammer er det man poder på, det som gir kraft til den nye klonen som er podet på grunnstammen. Den vanligste økingsmåten for frukttrær i eldre tider var frø, og denne måten å skaffe seg tre på holdt seg helt opp til våre dager, spesielt i sider-dyrkingen. Før en hadde lært å pode frukttre, var formeringen av visse verdifulle slag kommet frem av rotskudd for steinfrukt og avlegging for kjernefrukt kommet i bruk hos oss. Våre gamle rotekte plomme og kirsebærformer er blitt formert med rotskudd. Noen avlegger har blitt gjort på eple (fra Olav Skard sin bok om norsk fruktdyrking). Helt siden før Jesus sin tid brukte Fønikerne poding, fra dem til Grekere og igjen til Romere.Det er trolig munkene som kom med poding her til lands, i klosterhagene som man kan se fra fordumstider. Rundt 1700 tallet ble poding mer vanlig i bygdene i Norges land. Jeg er gartner av yrke, jobber som gartner for de velstående i Bergen by. Gjør vedlikehold og stell i flotte hageanlegg der er lagt ned mye ressurser i. Her får jeg innblikk i historiske hager, fra skipsredere og andre forretningsfolk som hadde råd til arkitekter, husholdning og vedlikeholdsarbeidere. Det man ser der som i arbeiderhagene er frukttre, ofte majestetiske gamle beskåret med lange ledegreiner som man sier. Det er ofte frøstammer de brukte i gamle hager, og etter vært når grunnstammene kom brukte gartneren å pode/klone innpå disse. Ofte var det frø som var fra epler de hadde funnet i hager eller det ville, som hadde fint utseende på treet og ga frukt av forskjellig farge etc. Når trær er store er dette sterkvoksende grunnstammer, når det er snakk om espaliert trær og trær brukt i frukt-plantasjer (kommersielt) nå til dags er det svakt voksende. Også har du noe midt imellom som jeg kaller semi-dverg, midtsjiktet mellom dverg og frø. Det er kanskje disse man ser i 70-tallshager, de er mellomstore med kraftige greiner. Jeg har som barn klatret i mange forskjellige frukttre i arbeiderstrøket hvor jeg vokste opp, og fant ut mye om greiner som tålte vekten av oss og fikk ofte smertelige erfaringer. Så dverg er M 9 og B 9 som er svakt voksende, de er brukt i kommersiell produksjon for de produserer masse på kort tid.Man kan bruke de til espalier i hager f.eks. Da de blir små og trenger oppstøtting i sitt korte liv.De kan råtne lett i roten, er veldig mottakelig for skadegjørere sopp og annet rusk. De beskjæres hardt og brutalt, for å fremme frukt helst på stammen og dør etter kort tid. De brukes som det laveste tresjikt i en skoghage, som suksesjon der man fjerner dem når mellomsjiktet og toppsjiktet er etablert. Men som hagetre er det ofte et trist syn, når man ser et svakt-voksende tre kjøpt med god tro, stående full av kreft på skjeiven med gress rundt om stammen, sistnevnte er kvelning for trær som dette. De dør som regel innen de 10 år alle ønsker seg frukt. Da er det bedre å planlegge og finne ut hva man virkelig ønsker seg i et frukttre. Da er semi-dverg noe kanskje å satse på. De ble brukt i kommersiell produksjon før, som litt større tre enn det man ser i dag. Med store kraftige ledegreiner og fin form. M 26 og MM 106 er sånne trær, og trenger oppstøtting til å begynne med. Blir nogen lunne store og bærer masse frukt etter ca. 10 årstid, folk må være tålmodige når det gjelder trær. De er mer resistente, med godt stell og god kultur trengs ikke sprøyting av gift. Heller bruk kompost preparater, fremming av nytteinsekter og annet flott som begynner å komme på markedet i dag. Dette er et mellomsjikt i en skoghage, de trærne som man bygger videre på etter b9 og m9. Her er stell og beskjæring viktig, og man må lære seg selv hvordan man former sitt eget tre i forhold til sin hage.Et menneske bruker 40-50 år han/hun forfaller, et frukttre på frøstamme gjør vel det samme.Bare et frukttre gir frukt når den vet at den skal dø, den vil sette frø og gi nye avkom. Da har du frøtrær A2, Antonovka (Russisk gravenstein) og lille trær som blir store majestetiske trær.De tar litt tid men bærer masse frukt og er hardføre, de passer i store villa og landskapshager.De er resistente og passer godt i nordlige klima. Med godt stell og behandling i sitt lange liv vil det vare til de neste generasjoner. De passer godt som toppsjikt i en skoghage, og bør ikke beskjæres som de andre, men få en fri form med noe manipulering. Dette er min mening som gartner, og det er masse kunnskap i bøker og på internett. Men jeg er «learning by doing», og har gjort masse feil jeg har lært av.,Men det viktigste er å tenke selv, og forme og nyte sin egen hage og stole på seg selv.

Lauget for Flerårige Grønnsaker; Havrerotlaug; Amarant-lauget
10. The Vegetable Garden ved Stephen Barstow

Som meddelt i Nyhetsbrev #12 er det i år 100 år siden 3. utgaven av Vilmorin-Andrieux’s engelsk utgave av en klassisk fransk bok om grønnsaksdyrking ble utgitt. The Vegetable Garden: Illustrations, Descriptions and Culture of Garden Vegetables of Cold and Temperate climates er en kjempeverk med 800 sider og viser tydelig hvilket mangfold vi hadde i Europa for hundre år siden! Dessverre er mange av sortene som er med i boken forsvunnet. I dag er det viktigere enn noen gang å ta vare på vårt mangfold av nytteplanter og her kan dere som er medlem i KVANN bidrar gjennom deltagelse i et eller flere plantelaug eller gjennom støtte av et nettverk av demonstrasjons og bevaringshager som vi prøver å etablere over hele landet (Schübelers nettverk / grønnsaks-reservater /medlemmenes besøkshager). I anledningen jubileumsåret tenkte jeg det kunne være interessant for dere å lese litt fra boka.

  • Løvetann (Taraxacum officinale); dandelion: Man kunne lure på hvorfor man dyrket løvetann som fantes overalt, men det var og er fortsatt en såpass populær grønnsak i Frankrike og det sørlige Tyskland at man selekterte spesielt gode sorter;  feks former med tykkere blader, oppreist vekst (som brukte mindre plass), store blader, tidligere avling og krusbladet. Utrolig nok eksisterer alle de 5 omtalte sorter fortsatt og «moss-leaved dandelion» (se bildene) blir igjen tilgjengelig i KVANNs høstkatalog. Det er lett å ta vare på sorter gjennom frø ettersom løvetann lager frø uten befruktning.
  • Havrerot (Tragopogon porrifolius); salsafy (salsify) / vegetable oyster: Mammoth Sandwich Island Salsify er den eneste sorten som er med i beskrivelsen, en sort som er fortsatt tilgjengelig, feks. hos Impecta i Sverige. Det fortelles også om dyrlking av en seleksjon av gulblomstret Tragopogon orientalis eller geitskjegg (T. pratensis)
  • Oka (Oxalis tuberosa); oca tenker vi kanskje på som en modern introduksjon i Europa, men det er med i boka og både gule, røde og hvite sorter fantes. At oka trenger en lang høst for å lage store knoller var godt kjent i 1920 og at knollene får en bedre (søtere) smak etter å ha ligget en stund i solen: «de tørker opp, rynker og får en smak som tørkede fikener» (dette er nok litt vanskelig hos oss ettersom det er lite sol sent på året). Om man allikevel vil prøve skal jeg tilby noen knoller i KVANNs årbok (jeg dyrker i potter som jeg flytter inn i et kaldt oppholdsrom frem til jul). Hagemelde (Atriplex hortensis); garden orache er blitt en populær ettårige grønnsak i amarantlauget, spesielt den rødbladete varianten. Den såes helst i flere omganger utover sommeren, men noen planter bør få lov å gå i stokk for neste års såfrø. I The Vegetable Garden er det 4 fargesorter, white, dark red, pale red og green.
Oka (Oxalis tuberosa
  • Hagemelde (Atriplex hortensis); garden orache er blitt en populær ettårige grønnsak i amarantlauget, spesielt den rødbladete varianten. Den såes helst i flere omganger utover sommeren, men noen planter bør få lov å gå i stokk for neste års såfrø. I The Vegetable Garden er det 4 fargesorter, white, dark red, pale red og green.

Allium Laug

11. Norrlandsløk i Hagetidend


En artikkel trykket i April nummeret av Norsk Hagetidend
(Lenke til pdf; kun for medlemmer)

Lauget for Flerårige Grønnsaker

12. Hosta i Nordisk Permakultur Tidskrift


Denne artikkelen var først trykket i Nordisk Permakultur Tidskrift 2012
Lenke til pdf file (kun for medlemmer)