Luftløk

Teksten under er en oversettelse fra Stephen Barstows bok “Around the world in 80 plants”. Ønsker du å kjøpe boka så kan du sende forfatteren en melding gjennom kvann.no sitt meldingssystem.

Allium x proliferum (syn. Allium cepa var. viviparum)

Familie: Amaryllidaceae

Engelsk: Egyptian Onion, Tree Onion

Fransk: Oignon d’Egypte

Tysk: Ägyptische Zwiebel, Etagenzwiebel,

Luftzwiebel                                     

Norsk: Luftlok, Etasjelok, Pensjonistlok

USA: Walkabout, Topset Onion


I løpet av de siste femten årene har jeg hjulpet Norsk genressurssenter med å finne gamle flerårige plantearven grønnsaker. De vanligste tradisjonelle flerårige grønnsakene her i Norge, som alle er omtalt andre steder i denne boken, er pepperrot, rabarbra, jordskokk, skorsonerrot, asparges, jordskokk, stolt henrik, kaukasisk spinat eller stjernemelde (Hablitzia tamnoides) og forskjellige flerårige løk som i dag kan finnes i Løkhagen Chicago i NTNU Ringve Botaniske Hagen (se https://www.ntnu.no/museum/lokhagen). Løken som oftest finnes er luftløk eller etasjeløk. I henholdsvis Storbritannia og Nord-Amerika er dette Egyptian onion eller topset/walking onion. Den er fortsatt populær på grunn av en kombinasjon av sin ganske spesielle vekstform, hardførhet, matverdi, og den enkle formeringen (bare ta en toppløk og press ned i jorda og du har en ny plante). Det er derfor enkelt å gi videre til naboer og venner. De fleste er ikke klar over at det er faktisk en rekke varianter i dyrking.

Det er flere varianter av luftløk i dyrking. I motsetning til i Nord-Amerika, bruker man i Europa vanligvis ikke å skille med kultivarnavn. Fra venstre til høyre: ‘Catawissa Red’, ‘McCullar’s White’, og to varianter fra norske hager.

Bulbillene eller toppløkene dannes i toppen av 50-100 cm høye stilker, noen ganger sammen med noen få sterile blomster. Jeg elsker det beskrivende amerikanske navn walking eller walkabout onions pga at de høye stilkene med løk på toppen faller sidelengs til bakken under egenvekten og planter seg selv og på denne måten kan bevege seg rundt, om enn heller sakte (se faktaboks).

Da jeg først fikk denne løken av en hagevenn for mange år siden brukte hun det alternative norsk navnet etasjeløk, en spesiell variasjon som først danner en klynge av toppløk hvorfra nye stilk vokser opp til neste etasje og så videre (som på bilde med tre etasjer). Jeg kaller denne varianten «den løpende løken» da den kan bevege seg enda raskere enn andre varianter, siden den er høyere.

Den har også et tredje norsk navn: pensjonistløk. Dette fordi man ikke trenger å bøye seg ned for å høste den!
En toppkandidat for Slow Food, kanskje? Walkabout løkracing … noen utfordrere? Sakte OL?

Den eldste innsamlede til vårt løkprosjekt kan ha blitt dyrket kontinuerlig i 120 år i Norge. Den ble mest sannsynlig brakt til Norge i 1890-tallet fra USA. Informanten min, Ovin Udø fortalte at løken opprinnelig vokste i hans bestemor kjøkkenhage som lå på Udøy i Mandal kommunen. Han sa at han kunne være rimelig sikker på at de hadde blitt dyrket der siden tidlig på 1900-tallet. Både bladene og løk hadde blitt brukt i matlagingen. Det kunne han også fortelle meg at det var typen som dannet flere etasje av toppsett.

Jeg hadde på dette tidspunktet også hentet en rekke topset onions fra USA via Seed Savers Exchange som i sin Årbok hvert år listet opp flere navngitte varianter. Disse inkluderte ‘Catawissa’, ‘Amish’, ‘McCullar’s White’, ‘Heritage Sweet White’, ‘Moritz Egyptian’, ‘West Virginia Purple’, ‘Caudell Heirloom’, ‘Dawes Hill’, ‘Fleener’, ‘Minnesota Red’ og ‘Volga German’.

Luftløk ble tidligere antatt å være en mutasjon av vanlig løk, Allium cepa var. proliferum, men i dag er det kjent å være en hybrid mellom vanlig løk (Allium cepa) og pipeløk (Allium fistulosum), nemlig Allium x proliferum.

Slike krysninger har trolig forekommet flere steder hvor foreldreartene har vokst sammen, noe som kanskje forklarer antall varianter som finnes.

‘Catawissa’ er den vanligste walkabout-løken i USA og beskrivelsen av den passer vår norske etasjelok med opptil flere etasjer med toppløk. Historien om Catawissa ser ut til å være godt kjent. Det er svært sannsynlig at denne varianten ble utviklet av en kjent engelsk planteforedler, Frederick Merceron, som hadde flyttet til Amerika som 25-åring. Han var spesielt interessert i å krysse botaniske arter. Den velkjente amerikanske heirloom-grønnsaksforfatteren William Woys Weaver og en venn dro til Mercerons tidligere forsøksfelt på 1970-tallet nær byen Catawissa i Pennsylvania. Her fant de denne sorten i vekst og gjenintroduserte den som Catawissa. Den kan dateres fra ca 1885. Den har senere blitt populær igjen. Det er fortsatt vanlig i hager i selve byen Catawissa og kan spores tilbake lokalt til minst rundt 1900.

Var det kanskje en kobling mellom øya Udøy og USA? Jeg spurte derfor min informant Ovin Udø om han kunne kaste lys på dette og svaret hans var at, vel ja, hans besteforeldre var faktisk i Amerika for et par år rundt 1890! Luftløk er bare sikkert kjent å ha eksistert i rundt 200 år, med de første registreringene fra Tyskland i 1794 og Danmark i 1806. Botanikere kjenner igjen to grupper av Allium x proliferum (Anon, 2002):

Jeg har aldri sett Wakegi-løk, som er en krysning mellom sjalottløk (Allium cepa var. aggregatum) og pipeløk. Det har aldri vært veldig populært i Asia og er det i dag enda mindre brukt (Hanelt, 2001). Dr. Reinhard Fritsch ved IPK Gatersleben i Tyskland fortalte meg at de har en Wakegi-løk i Allium-samlingen sin, men at den ‘…vokser veldig dårlig under vårt klima og har aldri blomstret. Den har smale blader på 3-5 mm diameter (som en grov type gressløk) og er følsom for frost’.

Luftløk er mer populært i Nord-Amerika enn i Europa og de mange lokale variantene har blitt holdt i gang i generasjoner i familier. Det finnes ulike egenskaper som skiller dem, inkludert farge og størrelse på toppløkene, hardførhet (det finnes lokale varianter fra Florida til Canada), sorter som dyrkes hovedsakelig for toppløkene, andre for løkene på bakkenivå, også hvor raskt løkene deler seg. Egyptiske løk har normalt bare en etasje med toppløk. En annen toppsettende løk finnes, Allium x cornutum. Den er mer slank med rosa blomster, formerer seg raskere enn Allium x proliferum og dyrkes lokalt fra Tibet gjennom Europa til Nord-Amerika. Allium cepa er den ene forelderen, men den andre er det ikke kjent med sikkerhet.

Lokalhistoriker Geir Neverdahl i
Gudbrandsdalen, Norge, viser meg sin produktive
rad med det som så ut som “Catawissa”-løk.

Toppsett løk har lignende krav som pipeløk, men er lettere å starte og multiplisere, bare trykk den nederste enden av toppsettet godt ned i jorden og det vil raskt spire. Toppløkene kan også høstplantes, løken vokser raskt og kan høstes påfølgende vår til sommer. Plant dem kanskje 5-8 cm dype og du vil få et ømt langt hvitt skaft. Jeg planter dem også om høsten i store potter og driver dem frem inne i et kjølig rom for tidlig vårløk. Noen varianter som “Catawissa og “Egyptian” er veldig hardføre og kan dyrkes i alle fall opp til tregrensen i Sør-Norge. Planter bør plantes om etter noen år for å opprettholde voksekraft og størrelse på toppløkene da løkene på bakkenivå blir for tette og mindre i størrelse. De er relativt enkle å få tak i, feks gjennom KVANN (kvann.no), om du ikke har en venn eller nabo som dyrker dem. Navngitte varianter er ennå ikke lett tilgjengelig i Europa. Vær klar over at Egyptiske løk i Storbritannia og andre steder i Europa er ofte faktisk Catawissa-løk.

Dette er min eldste luftløk
og er sannsynligvis Catawissa

Man kan bruke bladene på samme måte som pipeløk. I områder med tørt varmt sommerklima tar plantene en hvile i den varmeste perioden. Jordløkene er en brukbar størrelse for noen varianter. Mange tenker at de små toppløkene er vanskelig å bry seg med. Imidlertid er det enkelt og raskt hvis man vet hvordan. For å skrelle, skjær ganske enkelt toppsettene i to med en skarp kniv og klem og skyv huden av. De er enda enklere å skrelle ved å bløtlegge løkene i lunkent vann først. Skrellet toppsett brukes i alle slags retter. De kan også brukes til sylting.

Allium x proliferum ‘Amish spreading topset’
er en velsmakende og kraftig variant fra USA
som ligner på ‘Catawissa’, her plukket i hagen
min i slutten av mai, sammen med brennesle
(
Urtica dioica) og Fransk syre (Rumex scutatus).

Man kan stimulere til større jordløk ved å kutte av blomsterstilken og da vil også vårskuddene gi bedre avling.

Anon (2002) Allium Crop Science: Recent Advances (Rabinowitch, H.B. and L. Currah, eds.) CABI International.
Hanelt, P (2001) Alliaceae. In Mansfeld’s Encyclopedia of Agricultural and Horticultural Crops,
Vol. 4, Springer-Verlag. Vienna, pp 2250-2269. (on-line at mansfeld.ipk-gatersleben.de)