Om Schübelers hager

Schübelers hager er et nettverk av norske hager med historie, gamle planter og vekster, som museumshager, prestegårdshager og andre hager med kulturhistorisk verdi. Nettverket ble etablert den 10. juni 2021 etter flere år med forberedelser av foreningen KVANN (Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge). Høsten 2023 er 50 hager, museer, bygdetun og foreninger medlem i nettverket. KVANN samarbeider med Opplysningsvesenets fond (OVF), Det norske hageselskap, Norsk kulturarv og flere botaniske hager og museumshager for å utvide nettverket og hjelpe medlemshagene med ulike tiltak, kurs og annet. Formålet er å ta vare på de gamle historiske hagene og legge til rette for at de igjen tas i bruk for å videreutvikle hagekulturen og mangfoldet av norske nyttevekster.

Schübelers hager er oppkalt etter Prof. Fredrik Christian Schübeler (1815-1892), som var professor i botanikk ved Universitetet i Kristiania og direktør ved Botanisk hage på Tøyen fra 1863 til sin død. Prof. Schübeler organiserte et nettverk av forsøkshager over hele landet for å prøve ut nye nytteplanter. Han brukte prestene og prestegårdene aktivt i dette engasjementet. Mer om vårt store forbilde nedenfor.

Schübelers hager fikk i 2022 tildelt kr. 450.000 av Sparebankstiftelsen DNB for tiltak i 8 av medlemshagene. Tiltakene spenner fra produksjon av skilt, opparbeiding av rosebed, lage planer for rehabilitering av gamle hager, utplanting av blomsterløk, kurs i planteregistrering og poding av frukt, til hagefortellinger for barn, oppsetting av drivhus, informasjon om historiske hager til allmennheten samt innkjøp av redskaper og bearbeiding av hageprodukter m.m. Nettverket legger vekt på å engasjere barn og unge i hagene og andre grupper som har nytte og glede av å delta, f.eks. flyktninger, innvandrere og eldre. Vi arbeider for at hagene skal være åpne for publikum og for at folk i nærmiljøet skal delta aktivt. De gamle prestegårdene spilte en viktig rolle som sosiale og kulturelle samlingspunkter lokalt og regionalt og var til inspirasjon for å utbre nye nytteplanter og prydplanter. De virket i Opplysningstiden ånd. Schübelers hager har som målsetting å gjenskape og videreutvikle dette for en ny tid – med hagene som en sentral møteplass.

Ringebu prestegård med stavkirken i bakgrunnen
Ringebu prestegård med stavkirken i bakgrunnen

I 2023 har nettverket fått tilsagn om 6 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB for tiltak i 20 hager og noen fellestiltak over tre år. Formålet er å utvikle nettverket til et velfungerende samarbeidsforum for historiske hager i Norge med felles tiltak og kurs og å hjelpe den enkelte hage med å ta vare på de kvaliteter som eksisterer. Samtidig prøver vi ut nye planter, ideer og samværs-/samarbeidsformer.

Mange setter pris på de historiske hagene

Dyrking av nytte- og prydplanter og felleskap i hager er blitt umåtelig populært de siste årene. Foreningen KVANN har opplevd en stor tilstrømning under Koronaepidemien og har økt medlemstallet med 300 til over 1000 på ett år. Mange unge mennesker ønsker å samles i andelshager, også i byene, på tak og i bakgårder, for å oppleve og få nærkontakt med grønne og levende planter. Interessen for fruktdyrking og bærvekster er stor, og det samme er ønsket om å foredle dette og bidra til egen matproduksjon. Foreningen KVANN og Schübelers hager legger vekt på at vi både skal ta vare på de gamle tradisjonelle plantene, spesielt de som er registrert som del av Plantearven, men også prøve ut og eksperimentere med nye. Det var det siste Prof. Schübeler ivret for. Han var dessuten opptatt av at bønder og hagedyrkere skulle høste sine egne frø og dele planter, gode råd og erfaringer med hverandre. Dette står sentralt også for hagene som nå er med i Schübelers hager.

Flere av hagene har arbeidet systematisk med dette i mange år, mens de fleste er under oppstart eller er nybegynnere. Nettverket fungerer slik at de erfarne hjelper nybegynnerne, og ledelsen i nettverket arrangerer felles kurs og tiltak som hjelper alle. Schübelers hager har sammen med KVANN et godt samarbeid med Norsk Genressurssenter og NIBIO-systemet for å få råd om – og tilgang til gamle kulturplanter – som har vært dyrket i Norge og Norden. Flere av medlemmene i nettverket har dratt nytte av et slikt samarbeid og fått priser for sin innsats. Ringebu prestegård og Lier bygdetun har bl.a. fått Norsk genressurssenters høythengende pris: Plantearvenprisen hhv. i 2019 og 2022.

Plantearvenprisen tildeles
hagegruppa i Ringebu
prestegård i 2019: Halldis
Myhre Tvete (t.v.) og Kari
Bentzen (t.h.) sammen med
prisutdeler Hildegunn
Norheim, Divisjonsleder for
Kart og Statistikk, NIBIO
Plantearvenprisen tildeles hagegruppa i Ringebu prestegård i 2019: Halldis Myhre Tvete (t.v.) og Kari Bentzen (t.h.) sammen med prisutdeler Hildegunn Norheim, Divisjonsleder for Kart og Statistikk, NIBIO. Foto: Nina Sæther

Professor Frederik Christian Schübeler

Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) var botaniker og professor ved Universitetet i Kristiania. Fra 1863 til sin død var han direktør ved Botanisk hage på Tøyen, og det var i denne perioden han organiserte et nettverk av forsøkshager (over 80!) over hele Norge for å prøve ut nye nytteplanter. I motsetning til de fleste professorer, mente Schübeler at forsøksdyrkning av økonomiske planter var den viktigste rolle til den botaniske hagen,

Schübeler var folkeopplyser og utga en rekke populære skrifter om hagedyrkning, slik som Havebog for almuen (1856) og Kjøkkenhaven (1865), som kom ut i mange opplag og ble oversatt til flere europeiske språk. Schübeler ville skaffe seg oversikt over Norges ville og dyrkede nytteplanter, både kulturhistorien, bruksområdene, utbredelsen og klimakravene. Med base i hagen på Tøyen satte han i gang en storstilet forsøksvirksomhet over hele landet. Han vervet et omfattende nett av såkalte forsøksverter i alle landsdeler, især blant prester og prestefruer. Uten annen utgift for staten enn porto, etablerte han på denne måten et stort antall forsøksstasjoner over hele landet, nærmere 80 i alt, dit han hvert år sendte frø og planter for utprøving under ulike klimaforhold. Schübelers forsøksverter må ha vært store idealister. De nedla mye gratisarbeid og som eneste lønn for strevet mottok de hvert år flere nye frø og planter for utprøving. Sammen med frøene og plantene fulgte nøyaktige instrukser om dyrkingen og krav om rapport med resultater av årets forsøk. Gjennom denne landsomfattende virksomheten ønsket Schübeler blant annet å teste hardførhet og fastslå klimatiske grenser for plantelivet i Norge og resultatet ble Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie (1888). Her dokumenteres plantenes herdighet og for mange arter også verdens nordligste voksesteder.

Historikk: Re-etablering av Schübelers hager

KVANN er inspirert av Schübeler og har nå satt i gang etablering av «Schübelers hager», forsøks- og besøks-hager over hele Norge for utprøving, demonstrasjon, inspirasjon og bevaring av nytteplanter og dyrkingsmetoder av alle slags, frukttrær, bærbusker, nøttetrær, flerårige grønnsaker, krydderplanter, stauder mfl. Visjonen for å gjenopprette Schübelers hager tok utgangspunkt i et ønske om å opprette det vi kalte først nytteplante-reservater i ånden av Lawrence D. Hills som foreslo et nettverk av “Vegetable Sanctuaries” i Europa for å ta vare på alle de gode lokale sorter som holdt på å forsvinne pga EU reglene og kommersialisering av frøene av de store selskapene. I en artikkel som Brynhild Mørkved ved Tromsø Museum skrev i Våre Nyttevekster i 1997 om spinatplanter i Nord Norge ble Stephen Barstow først obs på Frederik Schübeler som hadde testet ut denne flerårige spinatveksten stjernemelde (Hablitzia tamnoides) over hele Norge for 140 år siden. dette var på den tiden ellers en helt ukjent spiselige plante i resten av verden. Det viste seg etterhvert at Schübeler hadde skrevet om flere spennende matplanter slik som oca (Oxalis tuberosa) og ulluco (Ullucus tuberosus), begge fra Andes-fjellene samt ukjent bruk av andre, feks. karve (Carum carvi) som rotgrønnsak.

Oppstartsmøte for Schübelers hager 10. juni 2021.

Nettverket ble offisielt lansert på et nettmøte den 10.juni med i alt 38 deltakere fra 25 prestegårder, hager og foreninger. I tillegg til hagene deltok Opplysningsvesenets fond, Det norske hageselskap, Norges sopp- og nyttevekstforbund og representanter for flere museumshager. Styreleder Lone Dybdal ønsket velkommen og sa at dette initiativet er en hovedsatsing for KVANN og kommer som et resultat av flere medlemmers ønske og oppfordring. Stephen Barstow redegjorde for bakgrunnen for at vi ønsker å hedre Prof. Schübeler og oppkalle nettverket etter ham (se teksten over). Mari Marstein, pensjonert konservator ved Gamle Hvam museum, fortalte om Schübeler og hva han arbeidet med og hans innsats som direktør ved Botanisk hage på Tøyen. Han brukte bl.a. prestegårdene som «forskningsstasjoner» for utprøving av nye nytteplanter i Norge. Dette er jo så absolutt i KVANNs ånd og noe det nye nettverket bør gjøre, mente hun.

Halldis Myhre Tvete fortalte om det arbeidet hun og hennes kolleger har gjort for å utvikle hagen i Ringebu prestegard. Det har tatt dem mer enn 10 år å restaurere og utvikle denne prakthagen til det den er i dag. Sammen med de ulike utstillingene og andre aktiviteter er hagen en severdighet som tiltrekker seg lokale og turister som vil ha en unik opplevelse. Prestegården er i stadig utvikling og har fått både økonomisk støtte og flere priser for innsatsen. Hun fortalte om hvordan hagegruppa er engasjert og har engasjert folk fra lokalsamfunnet i Ringebu. Deretter redegjorde Øyvind Sandvold for historien bak og det videre arbeidet Opplysningsvesenets fond (OVF) gjør for å forvalte og utvikle de norske prestegårdene og andre eiendommer som fortsatt er i OVFs eie. Mange prestegårder er solgt til private eller samfunnsinstitusjoner, og av de 310 gårdene som OVF fortsatt eier er 25 i dag leid ut under samfunnsnyttige avtaler og formål. Flere prestegårder vil bli solgt i tiden framover. OVF ønsker å være en aktiv medspiller i Schübelers hager for å ta vare på og utvikle hagene i prestegårdene.

Representanter for alle de deltakende prestegårdene og hagene fortalte deretter om sine gårder/hager og hvilket arbeid de nå gjør og planer de har for framtiden for hagene. De takket for at KVANN har tatt dette initiativet og var takknemlige for å bli invitert med i nettverket. Leder for Hageselskapet, Tron Hirsti, sa at dette var et spennende initiativ og at de ønsket å delta i det nye styret. Han la vekt på at mange medlemmer i Hageselskapet også er engasjert i prestegårdshager og at det er et sammenfall av interesser mellom nettverket og Hageselskapet her. Pål Karlsen, Generalsekretær i Norsk sopp- og nyttevekstforbund, ønsket initiativet velkommen og sa at hans forbund også ønsker at ville vekster kunne trekkes inn i hagene. Eva Bakkeslett og Sverre Henriksen med flere representerte Steigen prestegård og viste bilder og fortalte om gården historie og nåværende engasjement. Flott presentasjon! Det samme gjorde flere fra de andre prestegårdene, som Nesset, Hetland, Bø, Hadsel, Hurdal, Domkirkeodden i Hamar, Værnes, Ringsaker, Aurdal og flere.

Møtet ble avsluttet med å velge et styre for Schübelers hager for ett år (juni 2021-juni 2022). Styret fortsetter sitt arbeid etter årssamlingene i 2022 på Ringebu og i 2023 på Ringve botaniske hage i Trondheim.

Styreleder Kjell Hødnebø (KVANN)
Styremedlem Øyvind Sandvold (OVF)
Styremedlem Mari Marstein (KVANN)
Styremedlem Tron Hirsti (Hageselskapet
Styremedlem Sverre Henriksen (Steigen prestegård)
Styremedlem   Erik Lillebråten  (Norsk kulturarv)