Schübelers Nettverk

Historisk tilbakeblikk

Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) var botaniker og professor ved Universitetet i Kristiania. Fra 1863 til sin død var han direktør ved Botanisk hage på Tøyen, og det var i denne perioden han organiserte et nettverk av forsøkshager over hele Norge for å prøve ut nye nytteplanter. I motsetning til de fleste professorer, mente Schübeler at forsøksdyrkning av økonomiske planter var den viktigste rolle til den botaniske hagen,

Schübeler var folkeopplyser og utga en rekke populære skrifter om hagedyrkning, slik som Havebog for almuen (1856) og Kjøkkenhaven (1865), som kom ut i mange opplag og ble oversatt til flere europeiske språk. Schübeler ville skaffe seg oversikt over Norges ville og dyrkede nytteplanter, både kulturhistorien, bruksområdene, utbredelsen og klimakravene. Med base i hagen på Tøyen satte han i gang en storstilet forsøksvirksomhet over hele landet. Han vervet et omfattende nett av såkalte forsøksverter i alle landsdeler, især blant prester og prestefruer. Uten annen utgift for staten enn porto, etablerte han på denne måten et stort antall forsøksstasjoner over hele landet, nærmere 80 i alt, dit han hvert år sendte frø og planter for utprøving under ulike klimaforhold. Schübelers forsøksverter må ha vært store idealister. De nedla mye gratisarbeid og som eneste lønn for strevet mottok de hvert år flere nye frø og planter for utprøving. Sammen med frøene og plantene fulgte nøyaktige instrukser om dyrkingen og krav om rapport med resultater av årets forsøk. Gjennom denne landsomfattende virksomheten ønsket Schübeler blant annet å teste hardførhet og fastslå klimatiske grenser for plantelivet i Norge og resultatet ble Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie (1888). Her dokumenteres plantenes herdighet og for mange arter også verdens nordligste voksesteder.

Re-etablering av Schübelers Nettverk

KVANN er inspirert av Schübeler og har nå satt i gang etablering av «Schübelers nettverk», forsøks- og besøks-hager over hele Norge for utprøving, demonstrasjon, inspirasjon og bevaring av nytteplanter og dyrkingsmetoder av alle slags, frukttrær, bærbusker, nøttetrær, flerårige grønnsaker, krydderplanter, stauder mfl. Visjonen for å gjenopprette Schübelers Nettverket tok utgangspunkt i et ønske om å opprette det vi kalte først nytteplante-reservater i ånden av Lawrence D. Hills som foreslo et nettverk av “Vegetable Sanctuaries” i Europa for å ta vare på alle de gode lokale sorter som holdt på å forsvinne pga EU reglene og kommersialisering av frøene av de store selskapene. I en artikkel som Brynhild Mørkved ved Tromsø Museum skrev i Våre Nyttevekster i 1997 om spinatplanter i Nord Norge ble Stephen Barstow først obs på Frederik Schübeler som hadde testet ut denne flerårige spinatveksten stjernemelde (Hablitzia tamnoides) over hele Norge for 140 år siden. dette var på den tiden ellers en helt ukjent spiselige plante i resten av verden. Det viste seg etterhvert at Schübeler hadde skrevet om flere spennende matplanter slik som oca (Oxalis tuberosa) og ulluco (Ullucus tuberosus), begge fra Andes-fjellene samt ukjent bruk av andre, feks. karve (Carum carvi) som rotgrønnsak.

I 2017-2018 kom KVANN i kontakt med miljøet rundt Økolandsbyen i Hurdal og spesielt en gruppe som hadde ønsker for Hurdal prestegårdshage. Høsten 2017 ble det utarbeidet en visjon for hagen som ble oversendt Opplysningsvesenets Fond (OVF) med følgende målsetting:
“Gjenoppbygge prestegårdshagen som en mest mulig spiselig besøkshage. Inspirere til dyrking av et større mangfold av matplanter i Norge deriblant “new wave” permagrønnsaker og edimentals (spiselige prydplanter), ta vare på gamle norske matplanter og legge grunnlag for flere matskoger i Hurdal og Norge for øvrig. Samtidig vil dette være en fugl, bi- og sommerfuglvennlig hage.”

Jan Høvo ble også engasjert av OVF til å lage en fagrapport om den gamle hagen som ble utgitt våren 2018 (Prestegårdshagen i Hurdal).
Under et permakultur design kurs (PDC) som ble arrangert i prestegården sommeren 2018 (Stephen Barstow var et av kurslederne) ble det jobbet konkret med et design for den overgrodde prestegårdshagen og det ble også praktiske øvelser i hagen. Et av deltagerne, Ragnhild Gjems, var KVANN medlem og jobbet med en Verdenshage i Bispehagen i Hamar. Hun ville gjerne jobbe med et nettverk av prestegårdshager og kontaktet også plantearven prisvinner Halldis Myhre Tvete som hadde jobbet med prestegårdshagen i Ringebu i mange år. Samtidig holdt Stephen Barstow kurs både i Porsgrunn og Ringebu Prestegårdene (tidligere også Steigen i 2015) og det var naturlig å koble sammen Ragnhilds ide, som ble entusiastisk tatt imot av KVANNs styre under et styremøte i Hurdal, med Schübeler som inspirasjon. Høsten 2018 ble Stephens Hurdal rapport oppdatert og her kan man lese:
“Prestegårdshagene og plantemangfold i Norge.
Prestene har historisk sett spilt en viktig rolle i uttesting og introduksjon av nye vekster i Norge og det er dette vi ønsker å videreføre i Prestegårdshagen i Hurdal! Men, dette er bare starten og vi (i
KVANN) ønsker å lage et nettverk av inspirasjonshager i tilknytning gamle prestegårder og andre velegnede steder i Norge. Men, dette er ikke noe nytt! Vi bygger på arbeidet til den velkjente professor i botanikk Fredrik Christian Schübeler ved den botaniske hagen i Christiania.”

Schübelers Nettverk ble født!

Ringebu Prestegård er en veletablert Prestegård i Schübeler´s ånd og er den første formelle prestegård i Nettverket (arbeidet i Hurdal er forsinket pga avklaringer rundt mulig salg av prestegården) og Steigen Prestegård i Nordland er den andre. Steigen var ett av de viktigste av de 19 prestegårdene i Nord Norge og Schübeler samarbeidet med Presten Carl Richard Wisløff og hans kone Amalie på 1870-80 tallet.

For å lese mer om Fredrik Schübeler i Store Norske Leksikon trykk her eller i historiebloggen her.

Oppstartsmøte for Schübelers nettverk 10. juni 2021.

Nettverket ble offisielt lansert på et nettmøte den 10.juni med i alt 38 deltakere fra 25 prestegårder, hager og foreninger. I tillegg til hagene deltok Opplysningsvesenets fond, Det norske hageselskap, Norges sopp- og nyttevekstforbund og representanter for flere museumshager. Styreleder Lone Dybdal ønsket velkommen og sa at dette initiativet er en hovedsatsing for KVANN og kommer som et resultat av flere medlemmers ønske og oppfordring. Stephen Barstow redegjorde for bakgrunnen for at vi ønsker å hedre Prof. Schübeler og oppkalle nettverket etter ham (se teksten over). Mari Marstein, pensjonert konservator ved Gamle Hvam museum, fortalte om Schübeler og hva han arbeidet med og hans innsats som direktør ved Botanisk hage på Tøyen. Han brukte bl.a. prestegårdene som «forskningsstasjoner» for utprøving av nye nytteplanter i Norge. Dette er jo så absolutt i KVANNs ånd og noe det nye nettverket bør gjøre, mente hun.

Halldis Myhre Tvete fortalte om det arbeidet hun og hennes kolleger har gjort for å utvikle hagen i Ringebu prestegard. Det har tatt dem mer enn 10 år å restaurere og utvikle denne prakthagen til det den er i dag. Sammen med de ulike utstillingene og andre aktiviteter er hagen en severdighet som tiltrekker seg lokale og turister som vil ha en unik opplevelse. Prestegården er i stadig utvikling og har fått både økonomisk støtte og flere priser for innsatsen. Hun fortalte om hvordan hagegruppa er engasjert og har engasjert folk fra lokalsamfunnet i Ringebu. Deretter redegjorde Øyvind Sandvold for historien bak og det videre arbeidet Opplysningsvesenets fond (OVF) gjør for å forvalte og utvikle de norske prestegårdene og andre eiendommer som fortsatt er i OVFs eie. Mange prestegårder er solgt til private eller samfunnsinstitusjoner, og av de 310 gårdene som OVF fortsatt eier er 25 i dag leid ut under samfunnsnyttige avtaler og formål. Flere prestegårder vil bli solgt i tiden framover. OVF ønsker å være en aktiv medspiller i Schübelers nettverk for å ta vare på og utvikle hagene i prestegårdene.

Representanter for alle de deltakende prestegårdene og hagene fortalte deretter om sine gårder/hager og hvilket arbeid de nå gjør og planer de har for framtiden for hagene. De takket for at KVANN har tatt dette initiativet og var takknemlige for å bli invitert med i nettverket. Leder for Hageselskapet, Tron Hirsti, sa at dette var et spennende initiativ og at de ønsket å delta i det nye styret. Han la vekt på at mange medlemmer i Hageselskapet også er engasjert i prestegårdshager og at det er et sammenfall av interesser mellom nettverket og Hageselskapet her. Pål Karlsen, Generalsekretær i Norsk sopp- og nyttevekstforbund, ønsket initiativet velkommen og sa at hans forbund også ønsker at ville vekster kunne trekkes inn i hagene. Eva Bakkeslett og Sverre Henriksen med flere representerte Steigen prestegård og viste bilder og fortalte om gården historie og nåværende engasjement. Flott presentasjon! Det samme gjorde flere fra de andre prestegårdene, som Nesset, Hetland, Bø, Hadsel, Hurdal, Domkirkeodden i Hamar, Værnes, Ringsaker, Aurdal og flere.

Møtet ble avsluttet med å velge et styre for Schübelers nettverk for ett år (juni 2021-juni 2022).

Styreleder Kjell Hødnebø (KVANN)
Styremedlem Øyvind Sandvold (OVF)
Styremedlem Mari Marstein (KVANN)
Styremedlem Tron Hirsti (Hageselskapet
Styremedlem Sverre Henriksen (Steigen prestegård).