Sorten har lenge vært dyrket i de baltiske statene og tilgrensende deler av Russland. Den kom midt på 1800-tallet til Vest-Europa, men ble først mer alminnelig kjent på 1890-tallet i de fleste land i Europa og Nord-Amerika. Sorten kom til Norge omkring år 1900. Den har vært helt frem til 1990-tallet en av de mest kjente og dyrkede tidligsortene i Norge, men nå er den på vei ut av handelssortimentet. I privathager er den fremdeles aktuell.
Treet vokser som yngre middels kraftig og opprett og etter hvert temmelig svaktvoksende og har gjerne en noe rund krone. Treet blir ikke stort. Det begynner å bære tidlig, etter hvert som regel rikt og årvisst. Treet angripes ofte av frukttrekreft i kyststrøk, men er sterk mot skurv og mjøldogg.
Frukten er middels stor og har en noe varierende form, ofte fra rundt kjegleformet til langt eggformet. Tydelige kanter går nedover frukten, ofte som en søm langs ene siden. Eplet har gulgrønn til gulhvit grunnfarge og er oftest helt uten dekkfarge. Det har grålige til grønlig hvite, lett synlige skallpunkter. Skallet er middels tykt, glatt og er ved modning fettet. Kjøttet er gulhvitt, middels fint, mørt og saftig, med frisk syrlig smak og litt svak aroma.
Sorten har lenge vært dyrket i de baltiske statene og tilgrensende deler av Russland. Den kom midt på 1800-tallet til Vest-Europa, men ble først mer alminnelig kjent på 1890-tallet i de fleste land i Europa og Nord-Amerika. Sorten kom til Norge omkring år 1900. Den har vært helt frem til 1990-tallet en av de mest kjente og dyrkede tidligsortene i Norge, men nå er den på vei ut av handelssortimentet. I privathager er den fremdeles aktuell.
Treet vokser som yngre middels kraftig og opprett og etter hvert temmelig svaktvoksende og har gjerne en noe rund krone. Treet blir ikke stort. Det begynner å bære tidlig, etter hvert som regel rikt og årvisst. Treet angripes ofte av frukttrekreft i kyststrøk, men er sterk mot skurv og mjøldogg.
Frukten er middels stor og har en noe varierende form, ofte fra rundt kjegleformet til langt eggformet. Tydelige kanter går nedover frukten, ofte som en søm langs ene siden. Eplet har gulgrønn til gulhvit grunnfarge og er oftest helt uten dekkfarge. Det har grålige til grønlig hvite, lett synlige skallpunkter. Skallet er middels tykt, glatt og er ved modning fettet. Kjøttet er gulhvitt, middels fint, mørt og saftig, med frisk syrlig smak og litt svak aroma.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.