Bønder og forskere foredler fremtidens økokorn sammen

Det treårige forskningsprosjektet «Deltakende kornforedling for økologiske bønder» (februar 2026 – januar 2029) ledes av Norges Vel og er finansiert av Landbruksdirektoratet for å styrke økologisk kornproduksjon i Norge. Hovedmålet er å utvikle robuste, regionalt tilpassede kornsorter gjennom gårdsbasert planteforedling, og dermed øke selvforsyningen og matsikkerheten i møte med klimaendringene.

De første feltdataene har nettopp tikket inn fra Viker gård i Buskerud, og resultatene gir grunn til stor begeistring! Forsøkene med vårbygg ser fantastiske ut så langt, og vårhveten er også på god vei, selv om vi må vente litt lenger for å se nøyaktig hvordan den vil prestere utover i sesongen. Dette markerer startskuddet for et unikt samarbeid for å utvikle robuste sorter skreddersydd for lokale vekstforhold.

Forsøksfelt av vår bygg og hvete  i Viker gård. foto: Jurgen Wegter

KVANNs rolle i prosjektet

En helt sentral partner i dette arbeidet er KVANN, der planteforedler Judit Feher står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Hun har samlet inn et stort mangfold av nordiske landsorter, populasjoner og foredlingsmateriale – ikke bare fra Norge, men også fra Danmark, Skottland, Færøyene og Latvia.

En viktig del av prosjektet er en detaljert agronomisk evaluering av plantene i felt. Men i motsetning til i klassisk foredling, konsulterer vi her ikke bare forskerkolleger; vi samarbeider tett med bøndene i prosjektet om både seleksjonsprosessen og de spesifikke behovene på gården.

Bonden i førersetet: Hva er deltakende planteforedling?

Tradisjonell planteforedling foregår ofte bak lukkede dører i høyteknologiske laboratorier. I dette prosjektet har vi snudd modellen på hodet gjennom det som kalles deltakende forskning – eller i dette tilfellet mer spesifikt: deltakende planteforedling.

Bøndene har vært involvert i beslutningsprosessene fra aller første øyeblikk. Det er bøndene selv som har bestemt hvilke kornarter de ønsker å jobbe med, og hva slags konkrete produkter de ønsker å utvikle av dem. Dette har lagt direkte føringer for retningen på hele utvalgs- og foredlingsarbeidet. Enten målet er nakenbygg til en smakfull «barlotto» eller vårhvete med perfekt glutenstyrke for håndverksbaking, settes målene i fellesskap fra start.

Tidsklemma: 15 år kondensert til 3

Planteforedling er i utgangspunktet et tålmodighetsarbeid som krever ekstrem utholdenhet. Normalt tar en slik prosedyre minimum 10 til 15 år fra man samler inn det første foreldrematerialet, gjør de første kryssingene, velger ut lovende linjer, gjennomfører tilbakekryssinger, og til slutt – etter flere år med ytterligere seleksjon – står igjen med en elitesort.

Siden dette prosjektet har en tidsramme på tre år, har vi måttet tenke smart og effektivt. Løsningen ble å starte med allerede segregerte populasjoner og avansert foredlingsmateriale, side om side med de tradisjonelle landsortene.

Testing på fire lokasjoner

I dette aller første året handler arbeidet i stor grad om screening. Vi tester kultivarene for å se om de er tidligmodne nok for det norske klimaet, og hvordan de oppfører seg i helt ulike regioner. Forsøkene gjennomføres derfor på fire geografisk spredte steder i Trøndelag (Bjerkem gård, Fuldseth gård), Akershus (Hellerud gård) og Buskerud (Viker gård).

Gjennom sesongen samler vi inn grunnleggende agronomiske data som tidlig oppspiring, ugrasundertrykking og stråstyrke. Vel så viktig er det at vi registrerer forekomsten av sykdommer for å evaluere plantenes naturlige resistens og toleranse mot ulike soppsykdomme.

Agronomisk data innsamling. Foto: Jurgen Wegter

Veien videre

Arbeidet fortsetter for fullt gjennom sommeren med datainnsamling og løpende konsultasjoner med bøndene. Målet er å velge ut de mest lovende kultivarene som skal danne grunnlaget for de evolusjonære populasjonene vi skal så til neste år. Dette vil gi kornpopulasjoner med robuste egenskaper som matcher lokale forhold, og et stort nok genetisk mangfold til at kornet kan tilpasse seg de lokale omstendighetene år for år.