Root2Fork: Bygging av robuste matsystemer gjennom agroøkologi

KVANN har nylig innledet et spennende nytt samarbeid som knytter sammen dyrkere, forskere og utdanningsinstitusjoner på tvers av Europa. Gjennom finansiering fra Forskningsrådet under Agroecology Partnership er vi nå en del av Root2Fork-prosjektet – et internasjonalt samarbeid som utforsker hvordan diversifiserte jordbrukssystemer kan styrke matsikkerhet, biologisk mangfold og lokal tilpasning.

Agroøkologi er både en vitenskapelig disiplin og en praktisk tilnærming til landbruk som anvender økologiske prinsipper i utformingen og forvaltningen av matsystemer. I stedet for å være avhengig av store mengder eksterne innsatsfaktorer, arbeider agroøkologien med naturens egne prosesser gjennom å fremme biologisk mangfold, friske jordøkosystemer, næringsstoffkretsløp og robuste økosystemer. Agroøkologien vektlegger også sosiale dimensjoner som lokal kunnskap, matsuverenitet og samfunnsdeltakelse, og utgjør derfor et viktig rammeverk for utviklingen av et bærekraftig og klimatilpasset landbruk.

Konsortiet vårt samler et bredt spekter av kompetanse: fra forskningsmiljøet ved det tekniske universitetet i München til anvendte og regionalt forankrede partnere som Novia University of Applied Sciences i Finland og Terra Sintrópica i Portugal. Hver partner bidrar med unike perspektiver formet av sine klima, landskap og landbrukstradisjoner.

Kjernen i Root2Fork er et felles spørsmål: Hvordan kan vi utforme matsystemer basert på flerårige vekster som både er produktive og økologisk bærekraftige i møte med klimausikkerhet? Vårt fokus er på flersjiktede agroforestrysystemer – lagdelte dyrkingssystemer som integrerer trær, busker og stauder. Disse systemene etterligner naturlige økosystemer og gir flere typer avlinger samtidig som de forbedrer jordhelsen, styrker det biologiske mangfoldet og øker motstandskraften mot miljømessige belastninger.

Innenfor dette feltet tilbyr syntropisk agroforestry et særlig interessant perspektiv. Syntropisk agroforestry er utviklet og popularisert gjennom praktiske systemer i tropiske og subtropiske områder, og bygger på observasjonen av at økologiske systemer naturlig tenderer mot økende kompleksitet, biomasse og organisering over tid når de støttes aktivt gjennom gode agroøkologiske praksiser.

I denne sammenhengen brukes begrepet entropi ofte for å beskrive tendensen mot uorden, degradering og energispredning i systemer som er uforvaltede eller basert på uttak av ressurser. Syntropi viser derimot til tendensen mot økende orden, fruktbarhet og biologisk kompleksitet når systemer utformes i samsvar med økologisk suksesjon og regenerative prosesser. Mens entropi er et grunnleggende fysisk prinsipp, arbeider syntropisk agroforestry med dette ved kontinuerlig å tilføre energi – gjennom beskjæring, suksesjonsplanting og biomasseforvaltning – for å styre økosystemer mot større produktivitet og robusthet fremfor utarming.

Dette gjør syntropiske systemer særlig relevante i arbeidet med klimatilpasning og langsiktig jordforbedring. I stedet for å opprettholde statiske «produksjonsenheter» søker de å bygge levende systemer som blir mer fruktbare og mangfoldige over tid, ofte gjennom å kombinere hurtigvoksende pionerarter med langsiktige trevekster i nøye planlagte suksesjonsforløp.

For oss i KVANN harmonerer dette perspektivet godt med arbeidet vårt med frøbevaring og plantediversitet. Det understreker betydningen av mangfold ikke bare som en statisk ressurs, men som noe dynamisk – noe som deltar aktivt i økologiske prosesser for fornyelse og tilpasning.

Denne systemtenkningen gjenspeiles også i vårt eget arbeid gjennom Embla, KVANNs Living Lab. Innenfor Agroecology Partnership er et Living Lab en samarbeidsarena der bønder, forskere, utdanningsinstitusjoner og andre aktører arbeider sammen for å teste, utvikle og evaluere agroøkologiske praksiser under reelle forhold. I stedet for å gjennomføre forskning utelukkende i kontrollerte omgivelser, integrerer Living Labs eksperimentering i aktive gårdsbruk og landskap, slik at kunnskap kan utvikles gjennom praktisk erfaring. Denne tilnærmingen bidrar til å sikre at innovasjonene er lokalt relevante, vitenskapelig solide og direkte anvendelige for utfordringene dyrkere og lokalsamfunn står overfor.

KVANNs Living Lab «Embla» samler 80 gårder og hager innenfor Schüblerhagenettverket over hele Norge, og knytter dem til forskningsinstitusjoner som NIBIO og økologiske landbruksskoler. Embla fungerer som en distribuert arena for eksperimentering der dyrket biologisk mangfold, tradisjonelle sorter og økologiske dyrkingsmetoder kan observeres, testes og videreutvikles under reelle dyrkingsforhold.

Embla utgjør en viktig bro mellom internasjonale forskningssamarbeid som Root2Fork og praktisk, stedstilpasset utprøving i Norge. Det gir oss muligheten til å undersøke hvordan konsepter som flersjiktet og syntropisk agroforestry kan tilpasses nordiske klima, korte vekstsesonger og en sterk tradisjon for småskala og diversifisert jordbruk.

Embla Living Lab: Fire kjernelokaliteter i Norge

Innenfor Embla utvikler KVANN nå fire hovedlokaliteter som skal fungere som sentrale forsøks- og demonstrasjonsområder i Root2Fork-konsortiet:

Sogn Jord- og Hagebruksskule (Sognefjorden) – en natur- og landbruksskole med et sterkt fokus på økologisk utdanning, der agroøkologiske systemer kan integreres i undervisningslandskap og langsiktige demonstrasjoner.

Væres Venner Felleshage – en av flere hager som Stephen Barstow var drivkraften bak etableringen av i Trondheim. Verdenshagen har vært en viktig forsøksarena for skoghager og er en sentral kilde til både kunnskap og frø.

Skoghagen på Landås – Matskogen på Landås er en demonstrasjonshage for regenerative dyrkingsmetoder, etablert og drevet av et fellesskap av frivillige i Bergen.

Hurdal Gjestegård, Hurdal – prestegården der Schüblerhagene ble grunnlagt i 2018, og hvor Stephen Barstow utviklet et matskogdesign som nå er under etablering og videreutvikling. 

Sammen utgjør disse lokalitetene KVANNs viktigste bidrag til konsortiets Living Lab-struktur. De gir oss mulighet til å utforske agroforestry-prinsipper på tvers av et spekter av systemer: etablerte frukthager, nyanlagte frukthager og mer degraderte eller overgangsbaserte frukthagesystemer.

KVANN etablerer også en større gruppe med fokus på alle aspekter ved skoghager og agroforestry, slik at vi kan utnytte Living Lab-strukturen best mulig til å skape sammen og spre kunnskap om biologisk mangfold og hvordan man kan arbeide i disse mangfoldige flersjiktede økosystemene. se: https://kvann.no/2026/06/11/er-du-interessert-i-skoghage-eller-skogslandbruk-agroforestry/

Det finnes mange ulike sjikt i en skoghage eller en agroforestry-frukthage. For dem som ønsker en introduksjon til plantene som trives i de ulike sjiktene, anbefaler vi Stephen Barstows foredrag Favorite Forest Garden Plants. Root2Fork vil ha et særlig fokus på staudesjiktet, og på hvordan dette best kan integreres i eksisterende frukthager, men også i etableringen av nye artsrike dyrkingsrekker.

Dette arbeidet vil støttes av jordanalyser, forsøk med planteytelse og økologisk overvåking. Vi vil kombinere feltobservasjoner med romlige analyser ved hjelp av kartverktøy, inkludert satellittdata og lydsensorbaserte overvåkingssystemer.

I det bredere Root2Fork-nettverket finnes det Living Labs i Tyskland, Finland og Portugal, som alle har forsøkslokaliteter for testing av flersjiktede agroforestrysystemer under ulike klimatiske, økologiske og sosioøkonomiske forhold. Samlet utgjør disse Living Labs et koordinert europeisk rammeverk for å sammenligne praksiser, resultater og avveininger i den agroøkologiske omstillingen.

For oss i KVANN er dette arbeidet tett knyttet til vår kjerneoppgave: å bevare og videreutvikle plantemangfold tilpasset lokale forhold. Agroforestrysystemer gir et levende rammeverk der ulike vekster – særlig flerårige grønnsaker, bær og kulturarvsorter – kan trives sammen. De åpner nye muligheter for frøbevaring, seleksjon og langsiktig robusthet under nordiske forhold.

I løpet av de kommende årene vil Root2Fork utforske praktiske implementeringer av disse systemene i ulike europeiske regioner. Gjennom feltforsøk, kunnskapsutveksling og samfunnsengasjement ønsker vi å forstå bedre hvordan flersjiktede systemer kan tilpasses både sørlige og nordlige klima. Like viktig er målet om å bygge broer mellom vitenskapelig forskning og praktiske dyrkere – slik at kunnskap kan flyte i begge retninger.

Ser vi utover prosjektperioden, kan vi allerede begynne å forestille oss hvordan disse områdene vil utvikle seg over tid. Dagens frukthagesystemer kan gradvis berikes med flere sjikt – inkludert nøttesjikt med arter som kastanje, valnøtt, hassel og hjertenøtt, sammen med klatreplanter som utnytter den vertikale plassen og ytterligere øker produktiviteten og mangfoldet.

Samtidig har disse lokalitetene potensial til å utvikle seg til ekte plantesanktuarier: steder der et svært bredt mangfold av spiselige planter og nyttevekster kan dyrkes, vedlikeholdes og formeres. Denne visjonen knytter seg direkte til en lengre historisk og kulturell tradisjon. Den viderefører arbeidet til Fredrik Schübeler for over 150 år siden, samt den nyere innsatsen til Stephen Barstow og KVANNs styre i utviklingen av visjonen for Schüblerhagenettverket.

I denne forstand er Root2Fork ikke bare et forskningsprosjekt, men også en del av en lengre utviklingslinje – en som søker å gjenetablere mangfoldige, robuste og lokalt tilpassede matlandskap for framtiden.