Rapport om Fra Frø til Fat tur Nordover sommeren 2020 ved Andrew McMillion

Fra frø til Fat turen var en stor suksess. Det virket som om værgudene passet på oss under hele turen. Så fort vi ble ferdig med å filme et sted så kom uværet og det ble fint igjen når vi kom fram til neste hagen.

Linda Jolly
Vi startet turen i Oslo ved Linda Jolly som er naboen til Kongsgård. Linda har en av de vakreste hagene i Oslo og dyrker i ånden av en lang økologisk tradisjon. Linda var nemlig student av Alan Chadwick (1909 -1980), en engelsk mestergartner som var en ledende innovatør av økologisk jordbruksteknikk og en innflytelsesrik pedagog innenfor biodynamisk / fransk biointensiv hagearbeid. Han var også elev av Rudolf Steiner. Det var spesielt å treffe henne da jeg var tidlig inspirert av å følge den Franske Biointensiv metode etter å ha lest There Is a Garden in the Mind: A Memoir of Alan Chadwick and the Organic Movement in California. Linda er en stor fan av Jærert som er en av de fem Fra Frø til Fat plantene.

Hos Linda Jolly

Ditlevines Utsikt

Neste stopp var Ditlevines Utsikt i Toten der vi besøkte Tor Jacobsen og Lina Dybdal. Vi fikk servert verdens beste meldestokk suppe og fikk sett en utrolig vakker staudehage og grønnsakhage i mandala form. Grønnsakshagen hadde også en Viking skip kunstverk og en veldig fin sitte grop i midten. Det var så mange vakre planter som fikk meg til å tenke at muligens burde jeg utvide fra kun spiselige vekster til prydplanter også. Spesielt kan jeg nevne Tusenstråle (Telekia speciosa) som jeg ble forelsket i og som jeg så mange steder under turen. Tingvoll, Molde og Nordland hadde denne vakre plante som jeg fikk høre kan bli litt invasivt så man må passe litt på den. Men insektene elsker den. Tor og Linda hadde alle fem Fra Frø til Fat plantene og det så ut som om spesielt Jærert trivdes veldig der.

Ditlevines Utsikt med Jærert og Tusenstråle

Valdres
Så gikk turen videre til Valdres der vi traff Anders Nordrum og besøkte beredskapshagen hans. Det var interessant å se at han dyrket ruccola (Eruca vesicaria) sammen med kålplantene som en underkultur som bidro til at larvene heller angrep ruccola enn kålen (såkalt dead-end trap cropping; se https://en.wikipedia.org/wiki/Trap_crop). Så var vi innom KVANNs hvitløks forsøksfelt der Torstein Jæger Dahlen viste oss de 40 hvitløkssorter som blir testet ut. Elefanthvitløk (som egentlig ikke er hvitløk men i slekt med purreløk) klarte seg ikke i Valdres. Men det var fint å se at Rocambole sorten som jeg dyrker trivdes veldig og var et av de største sortene i samlingen. Sorten er opprinnelige fra en spesiell samling som jeg fikk fra USDA som fikk den fra USSR i 1989, samlet av Philipp W. Simon, en hvitløk guru som er mye referert til i The Complete Book of Garlic av Ted Jordan Meredith som jeg kan anbefale. Det kommer en video fra besøket etter hvert.

Turen gikk så videre til Anni Onsagers Eker gård på Beitostølen der vi overnattet et par netter. Anni tester ut det som kan overleve helt på tregrensen. Vi etablerte Udo (Aralia cordata), hvitløk og andre løkplanter samt Himalayan Spikenard (Nardostachys jatamansi). Dette er en blomstrende plante fra kaprifolfamilien (som vendelrot) som vokser i Himalaya i Nepal, Kina og India. En eterisk olje fra planten har blitt brukt gjennom århundrer som parfyme, tradisjonell medisin og i religiøse seremonier fra India til Europa. Romerne brukte den til å sette smak på vin. I 2015 ble Spikenard klassifisert som ”kritisk truet” av IUCN. Derfor er det fint at KVANNs urtelaug nå jobber med å oppformere denne sjelden og verdifull fjellplante. Jeg fikk frøene mine fra https://www.poyntzfieldherbs.co.uk i Scotland som har samlet inn frø fra hele verden med fokus på Østen.

Eker Gård på Beitostølen

Ringebu Prestegårdshagen
Fra Beitostølen reiste vi videre til Ringebu der vi besøkte Ringebu Prestegård der Halldis Myhre Tvete har lagt ned en superhelts jobb. Det kommer et flott intervju med Halldis som blir publisert på vår Youtube kanalen senere i høst. Halldis har helt klart fortjent Plantearven-prisen hun fikk ifjor for jobben som hun og resten av frivilligheten i Ringebu har lagt ned av arbeid på prestegården. Der er det en av Norges beste rosesamlinger, en fin samling av frukt trær og bærbusker, humlesorter (muligens noen som opprinnelig kom fra Schübeler), samt en Vossakvann (Angelica archangelica) hage av sorten Bordalen. Det varmet hjertet å se en ordentlig kvann hage der det var gjort riktig. Halldis hadde kuttet ut de med innhul stilk og hadde hadde 30 individer. På denne måten selekterte Halldis for den Vossakvann egenskap der stilken er fullt og hun sikret samtidig mot genetisk depresjon da hun har nok individer. Halldis har også anlagt en Fra Frø til Fat hage med alle de fem planter som vi fokuserer på i Norge. Dersom det var en Fra Frø til Fat pris så må jeg si at det måtte deles mellom Ringebu og Ditlevines i Toten. I tillegg var det så mange fine stauder og insektene var helt i ekstase under filmingen. Vi har noe å glede oss til når filmen blir lagt ut på Youtube kanalen.

Jeg holdte også frøkurs på Ringebu før vi kjørte over Rondane til Økolandsbyen Gaiasenter i Alvdal. Der holdt vi nok et frøkurs under sommerfestivalen og fikk sett flere stauder som har overlevd vinteren i KVANNs besøkshage som er under etablering. Vi gikk også en fin tur til toppen av Tron fjell.

Ringebu Prestegård med Vossakvann i frø
Tingvoll med tusenstråle i full blomst

Tingvoll
Neste stopp var Tingvoll der vi besøkte tidligere styremedlem Susanne Friis Pedersen som er gartneren hos Norsøk. Samlingen på Norsøk var mer som et botanisk hage en en besøkshage. Her har Susanne lagt ned mye arbeid og mangfoldet var tydeligvis i fokus. Susanne ga meg frø av tusenstråle som igjen var veldig populær blant insektene. Vi så på bær og frukttrær samlingen, de fem Fra Frø Til Fat plantene va der bortsett fra seiersløk som var forvekslet med Norrlandsløk ved en feil. Dette blir rettet opp. De hadde også en fin liten Kvann (Angelica archangelica) gård. Vi koste oss med Tingvoll osten som vant verdens beste ost pris i 2016 og var veldig glad for nok en dag med fint vær og hyggelig folk i sunn økologi.

Molde
Så gikk turen videre til Molde der vi besøkte Maria Hestad som har bloggen Det Grønne Skafferi (https://detgronneskafferi.com) og som driver en urbant andelshage. Det var imponerende å se hvor mye hun klarte å få ut av en liten hage relativt nært Molde sentrum. Maria viser virkelig veien ved å ta i bruk urbant areal hvor hun produserer mat til 20 andelshavere ved bruk av kompost og jorddekke. Hun hadde til og med en dverg fersken i drivhuset som var full av frukt.

Andrew besøkte Maria Hestad i Molde

Trondheim og Malvik
Neste stopp var Stephen Barstow´s spiselig hage og LAND senteret i Malvik. Der traff vi Louise Windfeldt fra Frøsamlerne i Danmark og hennes familie som skulle være med videre nordover. Vi fikk en omvisning i hagen og dro videre til Væres Venner der vi hadde en samling av KVANN medlemmer og aktive medlemmer i Væres Venner. Vi avsluttet dagen på Ringve Botaniske hagen der vi dokumenterte Stephens Allium samling som dere kan se en kort video av her.

I Stephen Barstows spiselig hage i Malvik med hvitløk Aleksandra,
kjempekrage (Leucanthemum x superbum “Beaute Nivelloise”), udo (Aralia cordata) og Dystaenia takesimana
Andrew, Louise og familiemedlemmer samt diverse KVANN og Væres Venner medlemmer; Vossakvann og seiersløk i forgrunnen.
KVANNs verdenshage og demonstrasjonshagen hos Væres Venner Felleshagen, med jærert i full blomst
I Allium Hagen Chicago på NTNU Ringve Botaniske Hagen i Trondheim med seirsløk (i frø), Allium wallichii (med blå Allium caesium i bakgrunnen), og to arter med gule blomster: Allium hookeri var muliense og Allium flavum Lofoten


Sammen med Louise tok vi tog videre til Bodø der vi traff KVANN medlem Sophie Rohde som inviterte oss til en nydelig middag. Tidlig neste morgen tok vi fergen til Moskenes og kjørte gjennom Lofoten. Første stopp var Lofotr vikingmuseum på Borg der KVANN hadde en avtale om å delta på Viking Festival før Korona-krisen førte til at festivalen dessverre ble avlyst. Vi så kvann-gården der det også var seiersløk. Vi har snakket med museumet om å utvide med blant annet Shetland grønnkål når det er mulighet for det.

Angelica archangelica (kvann) i kvanngården på Borg i Lofoten

Så fikk vi spist kaker og kaffe hos Plantearven prisvinner Judith Van Koesveld som er Lofotens seiersløkdronning. Hun driver Judiths Urtehage som selger seiersløk-pesto og urter fra Lofoten. Judith var en inspirasjon å høre på og jeg gleder meg til å redigere intervjuet med henne og dele det på Youtube kanalen til KVANN.

Judith Van Koesveld har jobbet iherdig for at flere blir kjent med seiersløk som matplante med utgangspunkt i de store forvillete bestandene på Vestvågøy.

Vi dro så videre til Vågan Økologisk Besøkshage i Kabelvåg der vi hadde en fantastisk kveld sammen med KVANN medlemmer og frivillige planteentusiaster fra området. Det var en meget hyggelig gruppe som klarte å dyrke et imponerende utvalg av grønnsaker inklusivt den fineste rekke med Stjernemelde (Hablitzia tamnoides) som jeg har sett noen gang. De hadde også mange stolt henrik (Chenopodium bonus-henricus) planter for å nevne bare noen. De hadde det som så ut som drivhus men som egentlig var beskyttelse mot insekter for kålvekster. Dette så ut til å fungere ganske bra også som et mikroklima.

Vågan Økologisk Besøkshage i Kabelvåg; med stjerneskjerm (Astrantia major) og stjernemelde (Hablitzia tamnoides)

Engeløya
Neste morgen tok vi fergen fra Svolvær til fastlandet og videre med bil sørover til Engeløya. Vi fikk sett både Steigen Prestegård, Steigen Bygdetun og Elses Oase Kafe. Nok en gang var det imponerende å se hvor mye mangfold av planter det går an å dyrke så langt nord. Elses Oase var virkelig spektakulær og jeg anbefaler de som drar til Engeløya om å bruke litt tid der.

Elses Oase i Steigen

Vi gikk lands stranda til Steigen Bygdetun der vi fant seiersløk og bjørnerot (Meum athamanticum) i en veldig vakker og velstelt hage. Fra Bygdetunet er det bare en liten gåtur til Steigen Prestegård.  Fra 1872 til 1882 samarbeidet Presten Carl Wisløff og kona Amalie med Professor Fredrik Schübeler om å etablere over 500 stauder og trær på prestegården. Schübeler skriver i et brev til Wisløff ”Den omstendighet at Hasselbusken vokser vildt i Stegen, tyder ogsaa paa at Klimaet maa være redt godt”. Dette er noe som tydelig ikke har forandret seg og nok bare blir bedre i årene framover. Mange av trærne er der ennå og har for lengst utkonkurrert de fleste staudene som ikke ble tatt av kulda eller vinden. Hagen er en perle og Louise og jeg snakket om hvor fint det hadde blitt dersom noen tok i bruk Prestegårds bygningen igjen og forsøkte å bygge opp samlingen som den var for 150 år siden. Det er nå et veldig fint utgangspunkt for å etablere en av Nordens fineste og nordligeste spiselige skogshager.

Louise Windfeldt nytter staudesamlingen på Steigen Bygdetun, deriblant storklokke (Campanula latifolia).
Steigen Prestegård og hagen.

Bodø
Siste KVANN samlingen på turen var ved Bodø Økologiske Besøkshage som har eksistert i 30 år basert kun på dugnad med ingen gartner! Her klarte de å dyrke mange store fine squash og gresskar planter, noe jeg virkelig ikke trudde skulle gå an så langt nord. Det var klart at de som etablerte hagen for 30 år siden ga klare instruksjoner for hvordan det skulle dyrkes da de hadde et veldig bra vekstskifte system som var basert på fire skifter med ganger imellom og med en stor løpstikke plane i midten. Louise og jeg holdt deretter en Fra Frø til Fat og frøsamler presentasjon på Nordlands Kultursenter.

På besøk hos 30 år gamle Bodø Økologiske Besøkshage
Hos Bodø Andelslandbruk

Dagen etter tok vi nattog tilbake til Trondheim men fikk besøkt både Ragna Grønstad på Bodø Andelslandbruks Gård og Hjertefølgerne på Sandhornøya før avreisen. Igjen ble vi imponert over store vakker squash planter, masse bønder og erter samt et stort utvalg av grønnsaker. Jeg fant til og med en ganske stor Amarant hybrid på friland hos Bodø Økologiske Besøkshage. Hjertefølgerne hadde masse plommer, epler og druer i Naturhuset og det er tydelig at det finnes ikke mye man ikke kan dyrke så langt Nord bare man har mikroklima. Det er lett å bli forelsket i Nord Norge.

Hos Hjertefølgerne

I slutten av august besøkte vi også frøfirma Solhatt, Hamar triangelparken og Stuksrud gård i Gausdal


Solhatt
Solhatt dyrker Jærert og mange andre spennende sorter erter og bønner. De har fått tak i flere gamle sorter bønner fra NordGen som igjen fikk dem fra Vavilov Instituttet. Susanne Friis Pedersen skriver at «Vavilov-instituttet var det første initiativet til en genbank slik vi kjenner det i dag. Instituttet tok også vare på frø fra Nord-Norge som fant vei over grensen til Sovjetunionen. Tidligere hadde den norske nepesorten ´Målselvsnepe´ tilnavnet ´Russernepe´». Jasper Kroon er leder i Solhatt og er lidenskapelig interessert i å finne gamle sorter norske grønnsaker som han oppformerer og selger. Vi snakket om at det som mangler fra NordGen er beskrivelsen av sortene og hvordan de brukes. Her kommer Fra Frø til Fat prosjektet med løsningen der vi jobber med å utvikle en Webleksikon for Nordiske Kulturplanter https://www.growingdiversity.info for å gjøre bevaringsverdige Nordiske kulturplanter mer tilgjengelig med informasjon om deres egenskaper, kulturhistorie, kultiverings-egenskaper og kulinariske muligheter. På denne måten kobler vi kunnskap fra botaniske og etnobotaniske verk med erfaring fra universiteter, museer, foreninger, produsenter og andre som dyrker, forsker og jobber med bevaring, bruk og formidling av plantene. KVANN gleder seg til å jobbe aktivt i samarbeid med partnere som Solhatt på å øke mangfold av grønnsaker i Norge framover.

Hos Jasper Kroon og Solhatt

Triangelparken
Triangelparken i Hamar var neste stopp, der både Jærert, seiersløk, Målselvnepe og Blyantbønner var profilert via Fra Frø til Fat prosjektet. Hagen har flere andre flotte kultivarer som deles via KVANNs kataloger. Her er det Ragnhild Gjems og Tuva Myklestad som har lagt ned mye arbeid og kjærlighet i dette stedet. Det er imponerende hvor mye man kan dyrke i et lite område og hvor mye glede folk i byen kan få av en grønn oase midt i sentrum.

Triangelparken i Hamar

Stuksrud
Fra Frø til Fats siste stopp var gamle garden Stuksrud (500 moh) til Hanna Testroet og Dan Halvard Løvlid. Hanna er lederen for KVANNs korn-laug og Dan er arkeolog som forsker på gamle sorter grønnsaker og korn. Nylig fant Dan en kobling på grønnkål mellom Skottland og Norge som styrker teorien om at Shetland grønnkål var kålen som Vikingene dyrket. Dan refererer til Professor Gudmund Balvoll som beskriver blåkål fra 1700-tallet som en glattbladet bladkål som var vanlig i kålhager i Norge på den tiden. Bladene var grønnblå, noen ganger med fiolettfarge noe som er en bra beskrivelse av Shetland kål. Han skriver: “Slik bladkål har også vore brukt i Skottland, og difor er det all grunn til å tru at det var denne typen som var dyrka i norske kålhagar på 1200-talet. Truleg hadde han vore dyrka i Noreg frå Vikingtida”. Hanna sparer selvfølgelig frø fra Shetlandkål som trives veldig på gården.Her er bloggen til Hanna og Dan https://nordrestuksrud.wordpress.com

Hos Hanna og Dan på Nordre Stuksrud Gard