Erfaringer fra en hjertenøttprodusent

Hetland gård, Ølensvåg, oktober 2026

3. oktober arrangerte KVANN en liten nøtteekskursjon til Magnus Haugland på Hetland gård i Ølensvåg på Vestlandet. Følgende er en liten skildring og oppsummering av det vi lærte.

Gården til Magnus Haugland ser med de irrgrønne valnøttrærne litt regnskogtropisk ut. De har bare stått der i 5 år, men det er allerede litt skogpreg over landskapet. Målet til Magnus er at trærne skal møtes i toppene og ha dannet et ordentlig skogsjikt når han er blitt gammel (han er i 40- årene nå).

Selv om hjertenøttplantasjen er ung, er det likevel mye å lære av Magnus sine erfaringer. Fordi norsk vestlandsklima er unikt, må vi gjøre våre egne erfaringer, da plantene oppfører seg annerledes her enn i Canada og Danmark. Gården på Ølensvåg har også et spesielt mikroklima- jorden har naturlig bare rundt 3 i ph, og det regner like mye som i Bergen, rundt 2.5 meter i året.

En viktig erfaring å ta med seg er hvordan trærne på gården her blomstrer og pollinerer på tidspunkt som ikke sammenfaller. Stort sett kommer pollenet før hunblomstene blomstrer. Og dermed blir det lite frukt. Da gjelder det å finne noen sorter som slipper pollenet senere. En av sortene som virker lovende der er Imschu, den slipper pollenet litt senere enn de andre hos Magnus. Sorten Kalmar blomstrer derimot for sent. Viktigste tiltaket for mer avling hos Magnus er nok å få inn noen flere sen-pollinerende, eller tidlig blomstrende sorter.

Gården på Hetland er som mange andre vestlandsgårder- det er lite med flat mark, mye fuktighet og mye stein. Området der hjertenøttrærne er plantet er delvis en steinur og i et sauebeite. Dersom vi kan dyrke valnøtt på den slags areal, er det veldig fornuftig bruk av land. Sauene går der fortsatt og nå er et nytt tresjikt på vei, som kan gi både mat til mennesker i et sjikt hvor det ikke har vært mat før, og habitat for ville insekter og andre dyr. Forhåpentligvis blir det stadig mer nøtter å sanke framover og i flere generasjoner videre.

Det aller viktigste utfordringen for Magnus, som kan bli relevant for mange andre vestlandske hjertenøttbønder, er å sikre trærne mot sauene på beitet. Når sauene først har oppdaget smaken av valnøttrær er de visst virkelig vanskelig å motstå! De spiser både bark, greiner, skudd og nøtter. Magnus har gjerdet inne hvert enkelt tre, men det er mye jobb, og sauene finner ofte ut av hvordan komme seg inn likevel. Den håpefulle nyheten er at sauene ikke spiser barken av svartvalnøtt! Den er ru og hard. Mange hjertenøttrær er podet på svartvalnøtt. Det er fordi det sies at de blir litt svakere i veksten, men gir mer avling tidligere, enn når de er podet på hjertenøtt. Dersom trærne podes høyt oppe på svartvalnøttstammen, rundt 1.5 meter opp fra bakken, rekker ikke sauene opp, og det kan knekke hele sau- med- nøtter- koden.

Selv har Magnus gitt litt opp å pode valnøttrær selv. De er svært uforutsigbare. Fordi de blør så mye må de podes når trærne er i dvale, mens podepunktet er varmet opp, slik at det kan gro sammen før treet våknet ordentlig til liv på våren. Selv om det vokser bra sammen, er Magnus sin erfaring at de lett kan dø i etterkant, eller at det fungerer bra ett år, men ikke et annet. Det er likevel ikke grunn til å gi opp for dem som har tålmodighet, kapasitet og interesse for å lære seg valnøttpodekunsten. Det er behov for den slags kompetanse i Norge.

Noen andre nyttige erfaringer å ta med seg fra Magnus

– Hjertenøttrærne tåler dårlig fuktig grunn, på områder med for mye vannsig i jorden har de dødd.

– Trær i valnøttfamilien har pålerøtter- står de for grunt har de lett for å falle over ende da de ikke har særlig med horisontale røtter som kan holde treet på plass på grunn jord. Det kan spesielt bli et problem når det er kraftig vind på høsten når bladene fortsatt henger på trærne og fanger vinden som et segl.

– 10% av trærne har dødd første året, da de unge trærne er utsatt på vinteren. Når de først har overlevd én vinter klarer de seg fint videre.

– Frost på vårblomstene har derimot ikke vært et problem.

– Første året vokser de lite, men fra og med andre året kan de vokse 1 meter i året! Her får de mye sauemøkk, og vokser muligens i raskeste laget.

Tusen takk til Magnus for sin iherdige innsats med inngjerding, planting i bratt terreng og utprøving av en håpefull ny type matavling i Norge, og for å dele av sine erfaringer til oss i KVANN ! Det er svært verdifullt.

Foto: David Måkestad