Vil du bidra til å ta vare på gamle luftløk-sorter?

Hvis du syns dette høres spennende ut, så meld deg inn i allium-lauget, og gi beskjed om hvilke(n) sort(er) du ønsker å dyrke. Hvis lenken til lauget ikke fungerer, så kan det være fordi du ikke er medlem av KVANN ennå? Det kan du bli her: https://kvann.no/produkt/medlemskap-personlig/
Her kan du lese mer om luftløk, i et oversatt utdrag av Stephen Barstows bok “Around the world in 80 plants: https://kvann.no/planteleksikon/luftlok/
Ringve # | Landsort | Hvor gammel? | Sted | Fylke | Informasjon |
239 | Lindesnes Fyr | Før 1930 | Lindesnes | Agder | Mottatt fra Per Arvid Åsen 210309 som hadde fått av Kjell Olsen som var fyrvokter på Lindesnes fyr. Han kunne forteller følgende: Jeg var første gang på Lindesnes som fyrvokter i 1989 og da var de der. Det er sannsynlig at disse plantene har grodd der en stund. En annen fyrvokter Rolf Dybvik opplyste: Litt historikk først. Den gode og lune kjøkkenhagen som vi kaller solgropa har nok vært brukt til dyrking av forskjellige vekster så langt tilbake som det har bodd folk på fyret, ca 1725. På gamle fotos fra forrige århundreskifte kan man se at det har vært hage der. Men under siste krig ble mye snudd opp ned. Frykten for gjenliggende landminer etter tyskerne medførte at man unngikk å rote for mye i jorda. Det sa de gamle til meg. Da jeg ble ansatt her på Lindesnes fyr i 1974, vokste det luftløk og gressløk, sammen med et par bærbusker der nede i solgropa, uten at noen stelte med dem. Og hele gressletta hadde spor av furer etter potetdyrking. Slik jeg forsto det av den gamle fyrbetjenten som gikk av med pensjon i 1976, Alf Gahre, så har alle disse vekstene vært der siden før han ble ansatt her i 1936. Dermed er det grunn til å anta at de har vært dyrket her siden i hvert fall begynnelsen av 1900-tallet. I mange år har jeg dyrket litt poteter og stelt med plener og sånt i ledige stunder der i solgropa. Luftløken har alltid vært tatt inn når torskemiddagen ble tilberedt, både stenglene og selve løken. Ellers tar jeg meg ofte en stengel på forsommeren og knasker litt snadder når jeg går forbi. Så har jeg veldig ofte gitt interesserte besøkende en ekte suvenir med hjem i form av et par løker som de setter i jorda hjemme, og har siden fått mange fine tilbakemeldinger på det. Stephen Barstow senere besøkte og tok bilder av bestanden. |
240 | Labråten | Før 1940 | Asker | Akershus | Mottatt 6. mai 2010 fra Morten Kirkemo, medlem i Planteklubben som opplyser «den ble plantet hos min mormor og morfar i Odalen på femtitallet. De fikk den av min oldefar som hadde den med fra Labråten i Asker. Jeg vet ikke sikkert hvor lenge den har vært der, men familien flyttet dit i 1897» Agder Museum: Labråten er heimen til Hulda og Arne Garborg i kunstnerdalen på Hvalstad. Ekteparet kjem dit i 1897 og fikk på Labråten ein roleg stad der dei kunne skrive og drive med kulturell verksemd. Det var ein formidlingssentral som vidareførte impulsar frå både Europa og verda elles, ein møtestad for tankar og skaping knytt til den breie kulturelle straumen som ikkje er avgrensa av nasjonale grenser, religion eller rase. I 1995 blei Labråten innlemma som ein del av Asker museum, og idag kan du få komme inn til Arne og Huldas særegne heim. |
241 | Sandholmen i Helgelandskysten | Før 1948 | Dønna | Nordland | Mottatt fra Planteklubben medlem Tom Roger Johansen i 2010; Etasjeløken min kom til Norge i 1948. Fikk den fra moren til en kamerat av meg. Hun sa at hennes nå avdøde mann hadde med seg hjem fra sjøs, men hun husker ikke hvorfra. De hadde den i hagen på Sandholmen (Helgelandskysten) før de flyttet til Sandnessjøen på slutten av 60-tallet. |
242 | Tungenes Fyr | Før 1950 | Randaberg | Rogaland | Mottatt fra Stein Tofte i april 2011. Stein hadde vært på Tungenes Fyr og hentet hjem noen toppløk og skrev «Forvillet bunndekkende bestand av luftløk». Stephen Barstow var på befaring sammen med Stein Tofte i oktober 2014 og bilder ble tatt. En syrin busk i hagen var datert til ca 55 år gammel i 2002. |
244 | Malvik | Malvik | Trøndelag | Mottatt gjennom Malvik Hagelaget på 1980-tallet | |
245 | Sola | Før 1935 | Sola | Rogaland | Mottatt fra Torfinn Leikvoll i september 2008: Jeg har luftløk som jeg fikk fra min morfar for 30 – 40 år siden. Min morfar plantet denne løken i sin hage i 1930-årene. Han var en person som spiste masse urter, grønnsaker og frukt, men han var ikke vegetarianer. Når jeg fikk løken så var det fra hans hage i Sola kommune utenfor Stavanger. |
246 | Beito | Før 1940 | Øystre Slidre | Innlandet | Mottok juli 2009 fra Torun Skogen: luftløk har jeg stjålet av min svigerinne, og hun har fått fra sin mor og hun hadde antydet 70 år. vite mer. Den har vokst i Beito (Marit Skrebergene) som ligger på grensen mot Jotunheimen. Det som er interessant er at luftløken vokser på høyde med Beitostølen, og det er jo på fjellet med H8 sone. |
247 | Landeskogen Tuberkulose Sanatorie | Før 1940 | Bygland | Agder | Mottatt i oktober 2014 fra Inger Brommeland som forteller at hun fikk av en nabo for ca 20 år siden. Naboen het Ranei Rekkebo (1913-1994). Hun overtok et hus i Treungen i Nissedal kommune og i denne hagen stod luftløken. Hun flyttet dit i 1947/8. Hun hadde luftløken fra Landeskogen tuberkulosesanatorium. |
249 | Tord Kvitrud | Før 1960 | Øyer | Innlandet | Stephen Barstow fikk noen løk under besøk hos Halldis Myhre Tvete i Ringebu i 2009 som skrev: luftløken min fikk jeg av av min onkel Tord Kvitrud for ca 40 år siden. Han var herredsagronom i Øyer, og hadde fått den av en han kjente i Øyer, men jeg vet ikke hvem og han er død for mange år siden. |
250 | Vollsveien på Jar | Før 1960 | Bærum | Akershus | Mottatt under et besøk hos Geir Neverdal i Nord-Fron i juli 2009. Fra http://www.otta2000.com/Diverse/Pipeloek/pipeloek.htm : I Nord-Fron vokser dette luftløkfelt – de har formert seg stort sett fritt siden 1967 på dette stedet. De opprinnelige løkene var en gave fra en tidligere sjef ved det gamle hotell Viking i Oslo. De vokste den gang i en hage i Vollsveien på Jar. Luftløkfeltet vokser på et småbruk vi har i Ruste i Nord-Fron. Jeg arbeidet en sommer i studietiden som trikke- og busskonduktør i Oslo (1967) og bodde da i det nevnte huset på Jar. Feltet er svært produktivt – så her kan du få så mye du vil (jeg kjørte vel bort et halvt trillebårlass da jeg rensket her i vår.) Bruker både stengelen og løken i omeletter, vi syltet også litt for noen år siden- |
251 | Lachmanns Vei | Før 1960 | Oslo | Oslo | Mottatt fra Hallvard Sandnes oktober 2009: viser til Hagetidende nr, 6, 2009 (opprop). Da vi kjøpte nåværende bolig i Oslo i 1976, var det luftløk i hagen. Jeg vet ikke hvor de er kommet fra. Huset er bygget ca 1951-52- vi har flyttet løkene til hytta. Hallvard ringte forrige eier Hildur Nikø og hun opplyste at mannen hennes Trygve Nikø var død. Det var han som stelte i hagen, og hun visste ikke hvor plantene kom fra. Mannen hennes (født i 1924) kom fra en liten øy utenfor Florø hvor det kun bodde en familie. Jeg mener det er sannsynlig at løkene er minst 50 år. |
252 | Sunnfjord Folkemuseum | Sunnfjord | Vestland | Fikk fra Nadine Ranke i 2010; fra Sunnfjord Folkemuseum av ukjent alder | |
253 | Borøya | Tvedestrand | Agder | Mottatt i september 2012 fra Åsmund Asdal i Genressurssenteret; ukjent alder | |
254 | Udøy | Før 1920 (1890?) | Mandal | Agder | Mottatt fra Ovin Udø i 2009. Fikk tips om sorten fra Per Arvid Åsen av Agder Naturmuseum og botaniske hage: De eldste dokumenterte plantene vi kjenner til stammer fra Udøy ved Mandal og har vært i kultur siden tidlig i 1900-tall. Ovin Udø som er pensjonist opplyser: Luftløken kommer fra min bestemors kjøkkenhage på Udøy i Mandal kommune. Hun het Bertine Nilsen Udø. Ifølge min far som var født i 1899 hadde de hatt luftløken i kjøkkenhagen så lenge som han kunne huske. Det er selvfølgelig noe usikkert, men det vil i alle fall si tidlig på 1900-tallet. Stilk og løk ble brukt i matlaging. Denne løken er den etasjeløk-varianten av luftløk, kjent i Nord-Amerika under sortsnavnet Catawissa. Man tror at sorten er utviklet av en kjent planteforedler fra byen Catawissa, Frederick Merceron. Han var født i England, men flyttet til Amerika som 25-åring. Merceron var spesielt interessert i kryssing av arter. Planten skal ha blitt gjenfunnet av den kjente amerikanske ”heirloom gardening”-forfatteren William Woys Weaver, som oppsøkte Mercerons forsøksfelter på 1970-tallet. Stephen Barstow spurte derfor Ovin Udø om det tilfeldigvis hadde vært en forbindelse mellom Udøy og Amerika. – Jo da, svarte han, hans besteforeldre var faktisk i Amerika i et par år rundt 1890! Vi kan selvfølgelig ikke være sikker på at de hadde løken med seg hjem i bagasjen, men det er en god historie. |
Følgende referanse luftløk fra utlandet er også tilgjengelig nå i høst
Volga German Luftzwiebel | USA | Mottatt fra Jim Trout i Seed Savers Exchange i USA i Jan 2013 (han er interessert i Volga German heirlooms som hadde vandret til USA; Volga er i SØ Europeisk Russland); Han fikk den i 2012 fra grønnsak-historikeren William Woys Weaver: fra en privat hage i Steinwenden, Tyskland, tatt med ditt av en familie Volga Tyskere fra Kazakhstan. | |||
Ottawa | Canada | Fra Telsing Andrews i Ottawa, Canada; ukjent historie | |||
Grandma Pfeifer | USA | Fikk gjennom Seed Savers Exchange: I’ve got some from my 97 year old neighbor – she tells me that her Pfeifer grand-parents grew these same onions starting around 1850 in Fort Atkinson, WI – she’s still using the same “seed” saved year after year for over 150 years | |||
Grandma Vadas | USA | Mottatt fra Sharon Vadas i Seed Savers Exchange i USA i 2008; family heirloom from my mother via my grandmother in Edison, NJ | |||
Amish Spreading Topset | USA | Fra Patrick Wiebe i Amsterdam i 2009; en Amish heirloom |
Følgende norske sorter er ikke tilgjengelig denne høsten, men finnes i Løkhagen:
238 | 5-Etasjers | 1960 | Sandnessjøen | Nordland | Mottatt oktober 2010 fra Tom Roger Johansen i Planteklubben for Grønnsaker: 5 etasjers har jeg dessverre ikke så mye info på. Men den kom til Norge i 1960, muligens fra USA? (sorten skal ha dannet 5 etasjer en gang) |
243 | Forsand i Lysefjorden | Før 1960 | Sandnes | Rogaland | Mottatt oktober 2008 fra Børje Svensson: Luftløken er fra ei gamal hage på ei gamal gård og det er ca 200 m opp fra vegslutt langst inn på sørsida av Lysefjorden (skråning mot nord ca 200 m ø h). Den nåvarande eigaren har hatt garden i ca 15 år og dei har et hageinteresse (Reidar og Martha Thu). Hage er av type ”vildhage”. Eg har nå snakket med Martha Thu som bor på garden i Fossmark. Hun sier at hun fekk toppløken fra ei hage her på Forsand lenger ut i fjorden for ca 40 år siden. Det var av Randi og Arvid Berge her i Bergekleiva. |
Kjærlighetsløk | Før 1960 | Gran | Innlandet | Mottatt fra Heidi Lyngstad i november 2010 som opplyser: Jeg er tredje generasjons beboer på et småbruk på Gran på Hadeland. Her har vi i all tid hatt “kjærlighetsløk” i hagen. Jeg har funnet ut at det er luftløk som har fått dette flotte klengenavnet. Hvorvidt kjærlighetsløk er et begrep som er i bruk i hele området eller om det er spesifikt for min familie, vet jeg ikke. Slik jeg kjente min bestefar er det i hvertfall ikke han som har gitt løken et slikt romantisk navn…og så: Jeg har snakket med min far, og funnet ut følgende: Han er født i -36 og kan si med sikkerhet at løken fantes her på gården da han var rundt 25 år, med andre ord i tiden rundt 1960. Den har sannsynligvis vært her før den tid også. Han forteller at luftløken fantes hos en nabo i grenda allerede da han var liten gutt, men at det var strengt forbudt for små gutter å forsyne seg. Han kan ikke huske at luftløken ble dyrket på bruket i stor skala. Var det behov for løk, var det nok helst gressløken som ble beskattet, mens luftløken ble betraktet som en kuriositet. At den ble brukt i mat innimellom skjedde nok, men altså ikke som tilskudd i hverdagskosten. Her var det små kår etter krigen, og jorda ble dyrket helt inntil husveggene, så det var ikke plass til allverdens luksus. At luftløken faktisk er blitt skjermet i alle disse årene betyr jo at den ble svært høyt verdsatt hos oss. Grenda vi bor i kalles “rakalauv”, fordi bonden måtte ut på høsten og “raka lauv” (rake løv) for å ha ekstra mat til husdyra, så det var nok ikke bare hos oss det var små kår. Vi kaller luftløken for “kjærlighetsløk”. Hvor det navnet kommer fra, vet jeg ikke. Kanskje er det fordi den lager så mange barn i løpet av en sesong? Jeg er glad i å lage mat, og især grilling. Jeg har brukt både de grønne bladene og småløkene ved behov. Bladene er milde på smak, omtrent som gressløk, mens småløkene er kruttsterke i smak. Min løk står ved en sørvendt husvegg og får ikke annet stell enn hva plenen får. |
Hei så innlegget til Stephen angående løksorter til salgs. Jeg har en skogshage hvor jeg har fått til en del forskjellige løk. Hvordan får jeg bestilt de sortene Stephen forteller om på Facebook?
Mvh Carl😊
Hei! Så kjekt at du er interessert i å være med på å ta vare på de gamle løksortene! Du må bli med i Allium-lauget (https://kvann.no/laug/allium/), og så ligger oppskriften for bestilling der 🙂 Jeg har videresendt meldingen din til Stephen. Hvis du jobber med å få til en skogshage så vil jeg også anbefale å bli med i flere av de andre laugene, som frukt- og nøttelauget og flerårige grønnsaker.
mvh Guri, org.sekr.