Reisebrev fra en nøttestudietur del 1: Lars Westergaard

Mer mat fra trær og stauder i menneskers kosthold kan være en nøkkel for å motvirke enda mer nedbygging og utrydding av natur. Stauder og trær tilbyr stabile habitat for ville dyr, fanger og lagrer karbon og holder jorden på plass. Erstatter vi en del av det pløyebaserte jordbruket og husdyrproduksjonen som baserer seg på den, med flerårige polykulturer kan vi få levende økosystemer på større deler av jordens overflate. I norsk kosthold har lokal frukt som eple og plomme allerede en sentral plass, men skal vi få mer av kaloriene våre fra trær, er nøtter avgjørende.

Derfor er Rick og Benedicte, en ellevill og en nøttesprø planteforkynner, samt henholdsvis medlem og deltidsansatt i kvann, på en studietur hos noen pioner- nøtteavlere i Norden og Nederland. Rick og Benedicte driver hver sin lille planteskole, Rick med Elleville Vekster på Østlandet og Benedicte med mer fokus på nøtter på Vestlandet. Vi er på studietur for å lære om hvordan pode nøttetrær, hvilke potensielle sykdommer vi bør være obs på, hvem produserer trærne som importeres til Norge og hvilke sorter av valnøtt og kastanje som kan passe hos oss. 

Første og lengste stopp er hos Lars Westergaard. Han holder til utenfor Odense i Danmark og har holdt på med formering av planter siden han var 7 år. Mens vi var der, feiret vi hans 67 års dag. Han har alet opp det meste av det som kan dyrkes av spiselige trær og siden 1987 har han hatt stort fokus på nøttetrær. I det lille nøtteparadiset hos Westergaard finnes 20-25 ulike sorter hassel, 50-60 sorter valnøtt, 25 sorter hjertenøtt, 25 sorter kastanje samt pekan, pistasj (i drivhus), koreafuru, hikori og mandel. I tillegg mange frøplanter som ikke er blitt egne sorter. Han tester ut, tar vare på og krysser for å lage sorter som passer best mulig for nordisk klima. Flere av sortene mener han vil fungere bra i deler av Norge. Hjertenøtt, valnøtt, kastanje, koreafuru og hassel har alle stort potensial som matplanter i norske hager og landbrukssystem. Men sortsvalg er avgjørende for god suksess! 

Han ga oss noen gode tips til hvilke egenskaper vi bør tenke på når vi velger en sort for norsk klima:

Resistens mot sopp
I fuktige deler av Norges, som på Vestlandet, er det viktig å velge sorter som er resistent mot soppsykdommer, siden soppen trives godt der det er fuktig. Spesielt valnøtt er utsatt for soppangrep. Det hender hagesentre i Norge selger valnøttrær, og da er det ofte sorten Broadview. Den er så sopputsatt hos Lars at han ikke engang gidder å plukke opp nøttene fra de Broadviewtrærne han har hos seg, da de ofte er råtne inni. 

Rask nok modning
I områder med kjølige somre, som Vestlandet og Nord- Norge er det viktig med sorter som modner raskt, ellers risikerer vi at nøttene ikke rekker å modne før vinteren kommer. Spesielt er det viktig for valnøtt og kastanje, nøtter som er litt på grensen av det som i dag kan dyrkes i Norge. Men jo lenger nord vi kommer, dess viktigere er det for alle nøtteslag. 

Sen oppvåkning
Der vinteren er mild og våren vekslende, også som på Vestlandet, trenger vi sorter som våkner sent på våren og ikke med en gang det kommer en varm bris. Ellers kan treet våkne før siste frostnatt og knoppene med blomstene dør. Da blir det lite frukter. Med global oppvarming og klimakaos blir denne egenskapen viktigere i store deler av landet. 

Kuldetoleranse
Vinterherdighet er en viktig og opplagt egenskap som er spesielt aktuell i innlandet der temperaturen er lav over lang tid. Men det er også viktig i områder hvor det ikke er fullt så kaldt i luften, men jorden er bar og uisolert av snø på vinteren. 

Det er mange andre egenskaper som er relevant å tenke på, som smak, tykkhet på skallet, størrelse på trærne, næringsinnhold, form og mulighet for enkel sanking. Disse egenskapene har avlerne ofte allerede tenkt på når en sort blir til, men det er varierer hvor fokuset ligger. For vår del er det viktigste i første omgang å finne sorter som kan leve godt og få modne nøtter i våre klima, hvertfall når det gjelder valnøtt og kastanje.

I dag er det ingen som produserer disse trærne for kommersielt salg i Norge, og få som importerer dem. For vår egen hage kan vi lære oss å produsere nøttetrær selv. Gjennom KVANN planlegger vi å importere nøtter for salg til medlemmer og forhåpentligvis podekvist sånn at vi får de egnede sortene. Så kan de reproduseres med stiklinger, podekvist og frø, avhengig av arten. I tillegg må vi nøye oss med import fra flinke podemestere som Lars fram til vi har fått i gang produksjonen i større skala i Norge.

Etter fem dager hos Lars sendte han oss videre til sin venn Ari Bruin i Nederland. 

Følg med for oppfølging del 2.