Den Store Villfrødagen 16 august

Skrevet av Ingrid Indergaard i potetlauget

Søndag 16 august arrangerte Norsk Botanisk Forening Den store villfrødagen i botanisk hage på Tøyen – UiO Naturhistorisk museum. Dagen startet med presentasjoner fra Kristina Bjureke om bevaring av kulturplantenes ville slektninger, crop wild relatives (CRW). Og hvordan frø samles for bevaring i Norge i den Nasjonale frøbanken. Og foredrag med hennes kollega, Eirin Bruholt, fra Naturhistorisk museum UiO, om feltarbeid, hvilke frø som tåler lagring og hvordan ville frø håndteres før de lagres for ex-situ bevaring (backup samling i norsk frøbank eller frøhvelvet på Svalbard (NordGen)).

Les mer om bevaring av crop wild relatives på NordGen sine nettsider

Etter god innføring i bevaringsarbeidet for kulturplantenes ville slektninger, fikk deltakere bli med frøentusiastene på omvisning for å lære å sanke “modne” frø og se norsk frøbank sine lokaler, der frøene renses, tørkes, dokumenteres og fryses ned for fremtiden.
På slutten av fagdagen ble det satt opp flere spennende frøstasjoner der deltakere kunne studere ulike frø i mikroskop, lære om god frørensing og hvordan man kan brette egne frøkonvolutter. Dette ble en dag full av kunnskap, praktiske aktiviteter og nye oppdagelser i frøenes verden.

Les mer om hvordan man kan brette egne frøkonvolutter her: Veiledning i planteformering – K V A N N

Å bevare de ville plantene og det genetiske mangfoldet de representerer, er Kristina Bjureke sin hjertesak, både på jobb og fritid. I foredraget hennes fikk deltakere god innføring i hvorfor dette bevaringsarbeidet spiller en viktig rolle. Både for matberedskap og bruksnytte, men også for å ha tilgang til et stort genetisk mangfold, for å kunne nytte dette overfor fremtidige utfordringer som klimaendringer og plantehelse ( som avlsdepresjon eller sykdomsutvikling i kultiverte planter).
Når kultivarer selekteres i planteavl, velges gjerne matplanter med ønskede kriterier som utseende, størrelse, dyrkningsegenskaper med mer. Når vi velger kriterier for ønsket kvalitet, velger vi samtidig bort andre kriterier som vi kanskje ikke vet verdien av enda. I fremtiden med klimaendringer, varmere temperaturer og økt nedbør, kan det føre til matkriser om plantene ikke klarer å tilpasse seg raskt nok. Da kan andre egenskaper være nødvendig, som hardføre sorter med god tilpasningsevne. Videre er det i dag stort fokus på genteknologi og genredigering av planter, der det er avgjørende å tilgang på bred genetisk variasjon og ulike egenskaper innen en art. Dersom den genetiske diversiteten ikke er bevart, blir det følgelig smalere DNA variasjon og hente fra, når forskere skal forsøke å holde tritt med utfordringer vi kan få i fremtiden.

Konklusjonen for meg som deltaker ble at bevaring av frø fra ville planter, er like viktig som å bevare de gamle kultiverte sortene som har vært dyrket i Norden.

Tusen takk til arrangør Norsk Botanisk Forening og Sparebankstiftelsen DNB som støttet arrangementet!

Her kan du se bilder fra Den Store Villfrødagen

Har du lyst å lese mer om bevaring av plantegenetiske ressurser?
Den nasjonale frøbanken og ex situ-bevaring ved Naturhistorisk museum
Kristina Bjureke sitt arbeid i den nasjonale frøbanken
NordGens publikasjon om CWR bevaring i Norden “Nordic Crop Wild Relative (CWR) Conservation for a More Resilient Agriculture (a report from Nordic project 2021-2024)
Bioteknologirådet om Genredigering og Crispr
NIBIO Norsk genressurssenter om bevaring av CRW (in situ).

Dyrker du frø i egen hage? Når du deler frø med andre medlemmer bidrar du til levende bevaring av planter og genetisk mangfold. Dyrking, deling og frivillig donering til Norsk genressurssenter, utført av enkeltpersoner med frivillig innsats, har vært svært viktig for bevaringsarbeidet i Norge. Det er flere eksempler på at slik innsats har gitt resultater for det nasjonale bevaringsarbeidet. NIBIO klonarkivet for potet fikk mange flere sorter i potetbanken på Ås, fordi potetentusiast Erling Olsen donerte sin private samling med potetsorter til Norsk genressurs senter.

Noe som viser at en person sin innsats kan bety mye for bevaring av plantegenetiske ressurser.