Reisebrev fra en nøttestudiedur del 2: Ari Bruin og Herman Jansson

Ari Buin ´Jeg poder, derfor er jeg´.
Ari holder til nordvest i Nederland og driver planteskolen De Acht Plagen. Han har funnet sin store lidenskap i livet- poding. Han vil helst bare pode og ingenting annet. Derfor har barna hans laget et skilt til ham hvor det står ‘jeg poder, derfor er jeg’. Poding har blitt en del av han!

Vi var hos Ari og konen i noen timer. Vi fikk servert lunsj med rosa valnøtter og valnøttolje til suppen. Også fikk vi være med Ari og se podeoppsettet hans i plasttunneler i hagen, samt valnøttfeltet til podekvistproduksjon på friland. Ari var akkurat ferdig med valnøttrærne og hadde begynt på furutrærne da vi var der den 10. mars. Han har et strengt og effektivt produksjonsregime. Han kjøper inn rotstokkene og poder intenst i noen måneder. Når trærne er podet og har vokst vellykket sammen hos han, selger han alt videre. Før sommeren kommer er alt solgt og hentet. Han effektiviserer det han kan, for eksempel bruker han aldri mer enn 1 knopp av podekvisten, noe annet mener han er bortkastet. Han lager heller ikke innviklede podekutt, helst kutt som kan gjøres i én bevegelse for å unngå å kaste bort tid. Fordi han er så spesialisert på akkurat denne delen av treets utvikling får han til å pode mange hundre trær på svært liten plass. 

I grove trekk poder Ari valnøtt omtrent på samme måte som Lars gjør. Podingen foregår før treet våkner til liv, ila vinteren eller tidlig vår. Når podekvist og grunnstamme er koplet og påført strikk og enten voks eller podetape, legges treet i en såkalt ‘hot calus pipe’. Det er en isolert varmekabel der podepunktet ligger på det varme punktet over kabelen mens resten av treet ligger uten varme. Temperaturen ved podepunktet er da rundt 29 grader, mens temperaturen rundt for resten av planten kan være rundt 10 grader. Varmekabelen sørger for at treet produserer kallus (sårvev) raskt, og lav temperatur rundt skal hindre at treet blør. Trærne ligger på varmekabelen i tre uker og etter det plasseres de på en frostfri plass. Valnøtt er litt lunefull og det er ikke alltid lett å lykkes med podingen pga dens blødende egenskaper, men den er takknemlig ved at de fleste valnøttarter kan podes på hverandre. F.eks. kan ekte valnøtt (juglans regia) podes på på den mer hardføre smørvalnøtt (juglans cinerea) eller hjertenøtt (juglans ailantifolia var. cordiformis) kan podes på ren japansk valnøtt (juglans ailantifolia).

Som nevnt podet Ari furutrær da vi var der. Poenget med å pode furutrær er å få sorter som gir kongler med store nok frø, pinjekjerner, til at de er verdt å spise for mennesker. For nordisk klima er koreafuru en av artene som kan dyrkes for pinjekjerner. Ari poder koreafuru på flere forskjellige furuarter, blant annet den norske (pinus sylvestris). Det er en helt spesiell teknikk å pode furutrær. Ari bruker en egen podekniv til formålet, den er tynnere og fanger ikke opp så mye av kvaen som trærne lager. Et eget podekutt som går inn i siden på grunnstammen er også nødvendig fordi du må la kronen til grunnstammen være på når du poder og en stund etter den er podet. Og fordi de har nålene, mister de lett mye vann, og trærne må derfor stå i 90% luftfuktighet en periode etter podingen for å ikke tørke ut. Med andre ord en egen podekunst med furutrær. Men nok et nøttetre med potensiale for dyrking i Norge!

Noe av det Ari lager går til planteskoler som eksporterer bl.a. til Norge. Det er godt mulig at dersom du finner et valnøttre i et norsk hagesenter er det podet av Ari.

Herman Janssons besøksgård, nøttefirma og den nederlandske nøtteforeningen
Etter besøket hos Ari dro vi lengre sørover og besøkte Herman Janssen. Det ble et kort, men inspirerende besøk. Herman er en imponerende dyktig nøtteaktivist. Han har en besøksgård, driver nøtterådgivningsfirmaet De Nootsaek og er aktiv i den nederlandske nøtteforeningen, Nederlandske notenvereniging. Besøksgården består av rundt 5 mål med ulike nøttetrær der han viser fram sorter, beskjæringsteknikker og eksempler på plantesystem. I gårdsbygget er det et utstillingslokale. Da vi kom var det fyr i ovnen og vi fikk servert nøttekake mens han ga oss en presentasjon der han fortalte om alle fordelene med å plante nøttetrær og hvordan nøttetrær kan implementeres i landbruket på stor skala. I utstillingsvinduer rundt bordene var det nøtterelaterte produkter- nøtteknekkere, oljer, nøttesmør, vakre plakater av nøttesorter, skulpturer laget av nøttetreverk og en masse nyttig litteratur. En av plakatene besto av illustrasjoner av en rekke fuglearter, små pattedyr, amfibier og jordorganismer. Det var arter registrert i Hermans visningshage. 

I nøtterådgivningsfirmaet rådgir han og kollegaen bønder som ønsker å legge om gårdsdriften til nøtteproduksjon. Den største gården de jobber med er på 400 mål der produksjonen skal gå fra gress til nøtter. De hjelper med alt fra sortsvalg og plantesystem til valg av salgskanaler og økonomiske modeller så de kan leve av nøtteproduksjonen, eller hvertfall ha det som en del av inntekten. I Nederland, som i Danmark og Sverige får bønder tilskudd for å plante nøttetrær. Tilskuddsordningen inngår i samme ordning som for planting av frukt- og bær. Det er avgjørende for at stadig flere går inn for storplanting av nøttetrær. Nederland har store utfordringer med overgjødsling og nitrogenavrenning fra jordbruket, noe som er en av grunnene til at myndighetene legger til rette for nøtteplanting. Dermen er nitrogenproblemer en av de drivende faktorene for den spirende nøtterevolusjonen hos dem.

Hos oss kan en drivende faktor være at vi trenger å øke selvforsyningsgraden. Vi kan implementere rader av nøttetrær i ettårige matkulturer, i randsoner og i innmarksbeiter. I tillegg kan vi etablere nøttetrær i utgåtte skogsplantasjer. Vi har mye monokulturskog, og spesielt sitkagranplantasjer på Vestlandet kan vi erstatte med polykultur-nøttefelt der klimaet er bra nok.

La oss jobbe for at nøtterevolusjonen også kommer til Norge!