Nytt samarbeid mellom KVANN, SESAM og Foreningen Frøsamlerne

De tre nordiske frøsamlerorganisasjoner KVANN (NO), SESAM (SE) og Foreningen Frøsamlerne (DK) har fått en bevilgning fra ”Ny Nordisk Mat”-puljen i Nordisk Ministerråd på 520.000 DKK.
Fellesprosjektet heter ’Fra Frø til Fat’ (From Seed to Serving) og skal bidra til å spre bevaringsverdige grønnsakssorter med en nordisk historie, som fortjener en renessanse.

Gjennom en stor felles innsats fra frø til fat vil vi oppformere plantene, gi mulighet for å smake på dem og utlevere frø fra dem. Viten om sortene skal formidles i et Internett-basert leksikon på en felles hjemmeside, som også bidrar til det fellesnordiske genbanksamarbeidet. På denne måten øker vi kjennskap til og bruk av de beste glemte sorter av f.eks. kål, erter og løk, som fortsatt har fantastiske kvaliteter å by på for hagedyrkere, gartnere, kokker og forbrukere.

Vi jobber tett sammen med restauranter, museer og produsenter fra Lofoten til Lolland. I hele 2020 vil der være omvisninger, aktiviteter, markeder, åpne hager, høste-dager, kurs og mye annet som skal spre de gamle grønnsakssortene.

Vi jobber for tiden på å få prosjektets hjemmeside i gang, slik at vi kan dele både plantebeskrivelser og oppskrifter, arrangementer og mye annet.

KVANN har valgt ut seiersløk, jærert, målselvsnepe, shetlandskål og pensilbønne.

Bakgrunn

De fleste planter vi dyrker og spiser i Norden i dag, er opprinnelig dyrket i andre land og senere innført til Norden. Det gjelder for eksempel erter, bønner og kål. Ved å bli dyrket her tilpasset grønnsakene seg til det spesielle nordiske klima med kort vekstsesong og mye lys. De blev dyrket på mange lokaliteter, og man formerte dem ved å ta frø fra de beste plantene. Derfor utviklet det seg etter hvert atskillige lokale variasjoner tilpasset det området de vokste i. Det er disse variasjonene som er utgangspunktet for den dyrkede biodiversiteten, og den har både hatt stor betydning i områder med spesielt mye nattefrost, tørke eller andre særskilte klimaforhold, for vår overordnede tilpasning til naturen og for utviklingen av vår matkultur.

De fleste grønssaker foredles i dag i andre land, så de tilpasses ikke lengre vårt nordiske klima, lokale forhold og de skadedyr og sykdommer vi har her. Antallet av sorter som selges er samtidig sterkt redusert, og av flere grønnsaker kan man kun kjøpe få sorter. Den dyrkede biodiversiteten er derfor blitt betraktelig mindre – og dermed både plantenes evne til å tilpasse seg lokale forhold og den variasjonen de kan gi til maten vår.

Heldigvis finnes en del av den gamle mangfoldigheten fortsatt i genbanker og private hager. De plantene vi har valgt at jobbe med i dette projektet er representanter for den sortsrikdommen som tidligere har vært i Norden. De har vært berømte for deres smaks- og næringskvaliteter og gode dyrkningsegenskaper. De regnes alle for å være verdifulle og kaldes derfor plantegenetiske ressurser. Men de har blitt vanskelige å få tak i. Derfor inngår mange av dem også i Slow Foods Ark of Taste, og både herfra, fra andre gastronomer – og etter hvert også fra gartnere, hagedyrkere og forbrukere – har det begynt å oppstå en etterspørsel.

Våres prosjekt skal gjøre plantene tilgjengelige – og samtidig øke opmerksomheten om at det er viktig at vi fastholder og utvikler vår dyrkede biodiversitet i Norden. Derfor inngår bevaring av plantene også i prosjektet ”Fra Frø til Fat”.

Ved å jobbe sammen i de skandinaviske frøsamlerforeningene, som hver især er landsdekkende og har medlemmer som spenner over hobbyavlere, gartnere, jordbruksakademikere og matprofessionelle, oppnår vi en stor eksponering i mange miljøer – også fagmiljøer. Samtidig skapes det interesse for å dyrke, både til eget bruk og mere profesjonelt, til for eksempel restauranter. Veien fra hobbydyrkning til mere profesjonell dyrkning er ulik i de tre landene, derfor har vi invitert museer, restauranter og produsenter fra alle landene med som samarbeidspartnere i vårt prosjekt. Aktivitetene vil eksponere potensialet for bruk og dermed bidra til bæredyktig bruk og klimatilpasning på lengre sikt.

I Norden har vi en lang tradisjon for tett samarbeid om våre bevaringsverdige planter, og det skjer bl.a. gjennem en felles genbank hos NordGen. Vi har imidlertid en utfordring med å få de plantene som bevares her ut i bruk. I genbanken hos NordGen ligger det en skattekiste af planter, som er en del av vår nasjonale og felles kulturhistorie, og som samtidig er tilpasset vårt spesielle klima. Med utsikt til klimaforandringer er det enda viktigere ha tilgang til disse egenskapene. Men en av de store flaskehalsene er mangelen på tilgjengelige frø.

En annen flaskehals for å kunne øke dyrkning og bruk af plantene er mangel på informasjon om dem i et tilgjengeligt format. Det finnes data og viten, men den er gjemt bort i eldre litteratur og vanskelig tilgjengelige databaser, som sjeldent gir mening for andre enn et snevert fagmiljø. Den informasjonen som er viktig for det faglige bevaringsarbeidet, er ikke den samme som den som er viktig for de som skal dyrke, spise og på annen måte fremme bruk af mangfoldigheten. Kunnskapen er dermed ikke samlet og mulig å benytte for vesentlige målgrupper.

Der finnes i dag et stort antal matportaler, blogger og lignende som omtaler gamle sorter og eventuelt noe om brukspotensialet. De mangler oftest lenker til NordGen, frøsamlerorganisasjonene og produsentene, så man kan ikke kan se hvordan man kan få tak i frø og slik kunne dyrke dem. Samtidig mangler tilstrekkelig informasjon til at de reelt fremmer dyrkning af sorterne.

Derfor er en del af prosjektet ”Fra Frø til Fat” et nettbaseret leksikon som er knyttet til plantene i NordGen. Her kan man få kunnskap om blant annet sorts- og dyrkningsegenskaper og hvor man kan få tak i frø, forklart i et lett tilgjengelig språk for et utvalg af kulturhistorisk viktige nordiske sorter. Visjonen er at alle landene kan søke, finne og supplere informasjonen og dermed utnytte synergien i vår felles viten om plantene.