Andrew Mcmillion har testet 50 sorter gresskar..

Andrew Mcmillion har gresskarprosjekt på gården som resulterte i ny sort “Meltingcup” og god artikkel i dagens næringsliv sitt magasin D2, 27 oktober 2022.
Først del av artikkelen er gjengitt i dette innlegget, resten kan kjøpes her:

OM ANDREW MCMILLION

Økologisk grønnsakbonde fra Årnes

Frøredder med særlig sans for gresskar.

Styremedlem i Kvann (Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge).

Holder foredrag og kurs om frøavl og klimatilpasninger av planter.

Holder på å utvikle en egen sort gresskar tilpasset norsk klima, meltingcup.

mcmillion.no

– Jeg er ikke interessert i maskiner, sier Andrew McMillion (45).

Han tråkker med lange, forsiktige steg i grønnsakåkeren. Jorden og plantene må få leve mest mulig uforstyrret av skosåler og maskiner. Det meste av arbeidet på småbruket gjøres manuelt.

Solsikkene henger med hodene nå, utetomatene går i frø. Vinden suser i bjørkenes høstgule blader. Sesongens gresskar er høstet inn, bondens egenavlede veier én til to kilo, og har ulike varianter av spraglete oransje og grønn farge, nesten som om lava flyter ut av det grønne.

– Jeg ser på dette som kunst, som å male med naturen, ikke som slitsomt arbeid. Å ta vare på planter og jord, er mer enn noe vitenskapelig, sier grønnsakbonden og frøredderen McMillion.

– Det er bevisst, kreativt og en må være oppmerksom på naturen. Være ute i sol, vind, høre fugler og insekter. Oppleve et web av liv.

JAKTER SMAK

Nordmenn har egentlig lite peiling på gresskar. Er ikke det en diger, oransje vekst som vi skjærer i stykker til Halloween, og deretter kaster? Noen lager en lite velsmakende suppe av kjøttet etterpå, for slike grøsskar er bare avlet frem for størrelse og farge, ikke for smak.

Andre kjøper hokkaido- eller butternut-gresskar med formålet å spise. Men gresskarets univers er så uendelig mye større. Andrew McMillion har testet ut minst 50 ulike sorter. Og han vil utvide universet mer.

– Det er forskjellige grader av tørrhet i gresskar. De beste smaksgenene ligger på den tørre siden. Jo større gresskar, desto mer vannete blir de.

Selv er McMillion resultatet av en genetisk spleis av kvinne fra Årnes og mann fra Texas. Han har bodd mange steder i verden før småbruket i Nes kommune ble åstedet for en sterk interesse for frø og planteavl.

– Jeg har omtrent 200 ulike plantesorter her på gården.

– Det blir mye å holde styr på?

– Ja. Jeg bruker Excel-ark.

Bare i drivhuset er det et stort mangfold. Den dypt vinfargede planten amarant dyrkes for sine kulinariske frø, omtrent som quinoa.

– En flere tusen år gammel aztekerplante.

Bonden serverer en kopp te brygget på fattigmannsginseng (Codonopsis pilosula) fra hagen.

Resten av DN artikkelen har betalt adgang, som kan kjøpes her